Faktaboks

Wolfdietrich Schnurre
Født
22. august 1920, Frankfurt am Main
Død
9. juni 1989, Kiel
Wolfdietrich Schnurre
Wolfdietrich Schnurre

Wolfdietrich Schnurre var en tysk forfatter. Schnurre var en viktig forfatter i tidlig etterkrigstid, både som en av grunnleggerne av Gruppe 47 og gjennom sin kortprosa, såkalte short stories (Kurzgeschichten), en viktig sjanger i tidlig tyskspråklig etterkrigslitteratur.

Biografi

Schnurre ble født i Frankfurt am Main, og familien flyttet til Berlin da han var åtte år. Under andre verdenskrig var han soldat. Etter at krigen var over, bosatte han seg i Berlin. Fra 1946 til 1949 arbeidet han i et forlag i Berlin samtidig som han var film- og teaterkritiker. Fra 1950 var han forfatter på heltid.

I 1947 grunnla han, sammen med Hans Werner Richter og Alfred Andersch, Gruppe 47. Den første teksten som ble lest høyt på et av møtene til Gruppe 47, var Schnurres fortelling Das Begräbnis, og på gruppas siste møte i 1977 satte en høytlesning av samme tekst punktum for dette kapitlet i tyskspråklig etterkrigslitteratur.

Forfatterskap

Schnurre var en viktig forfatter i tidlig etterkrigstid, både som en av grunnleggerne av Gruppe 47 og gjennom sin kortprosa, såkalte short stories (tysk Kurzgeschichten), en viktig sjanger i tidlig tyskspråklig etterkrigslitteratur. Mange av hans kortprosatekster fikk plass i lesebøker og antologier.

Fortellinger, romaner og selvbiografiske tekster

Schnurre debuterte med fortellinger og dikt. Et utvalg av disse kom i 1960 ut i en antologi med tittelen Man sollte dagegen sein. I denne samlingen står blant annet Das Begräbnis, den første teksten som ble lest på et møte i Gruppe 47.

Die Rohrdommel ruft jeden Tag (1950) er en samling med kortprosa, som i et realistisk og nøkternt språk skildrer virkeligheten i Tyskland i forfatterens samtid. Gjennom disse og andre kortprosatekster ønsker Schnurre å bidra til et nytt språk, som er fritt fra nasjonalsosialistenes ideologiske misbruk, og som skildrer den nye hverdagen. Dette språket er ikke nødvendigvis vakkert, skriver Schnurre, men det er enkelt og sant.

Eine Rechnung, die nicht aufgeht (1958) er en samling fortellinger som på realistisk vis gir innblikk i hverdagen under krigen og i tidlig etterkrigstid. Det samme gjør Als Vaters Bart noch rot war. Ein Roman in Geschichten (1958), en av Schnurre mest populære tekster. Den mest kjente fortellingen i Als Vaters Bart noch rot war er Jenö war mein Freund, en av de få tekstene i vesttysk litteratur som tematiserer sintiforfølgelsen og den såkalte porajmos, nemlig tilintetgjørelsen av roma og sinti under nasjonalsosialismen. Romanen Ein Unglücksfall (1981) tematiserer Tysklands skyld overfor jødene. I 1978 kom selvbiografien Der Schattenfotograf (1978).

Berlin-bøker

Schnurre skrev flere bøker om Berlin, om byens historie og om den politiske utviklingen i hans umiddelbare samtid, blant annet Das Los unserer Stadt (1959) og Berlin. Eine Stadt wird geteilt (1962).

Barnebøker

Schnurre skrev også barnebøker. Flere av dem illustrerte han selv, blant annet Die Zwengel (1967), Wie der Koala-Bär wieder lachen lernte(1971), Die Prinzessin kommt um vier : Eine Liebesgeschichte og Kasimir hat einen Vogel (begge 2000) og Die Maus im Porzellanladen (2003). Fortellingen Jenö war mein Freund (i Als Vaters Bart noch rot war [1958]) regnes blant de viktigste etterkrigstekstene skrevet for barn og unge lesere, og den hadde lenge en selvskreven plass i skolebøker i Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg