Tel Dan-stelen – Store norske leksikon

Tel Dan-stelen er en sterkt skadet stele av svart basaltstein, som antas å være fra midten av 800-tallet fvt. Den ble funnet av israelske arkeologer i forbindelse med utgravninger i Tel Dan i det nordlige Israel, i årene 1993 og 1994. Stelens tekst er blitt svært viktig og omstridt innenfor forskningen på Det gamle Israels historie. Mange tar teksten som et bevis på at kong David har vært en virkelig historisk person og konge.

Stelen var sterkt skadet, delt i flere deler, og var gjenbrukt som en del av et senere byggverk. De sammensatte delene gir en lesbar tretten linjer lang innskrift, skrevet på gammelarameisk og med fønikiske bokstaver. Man antar at stelen ble reist av en arameisk konge, mest sannsynlig Hasael, til minne om en seier over to konger som ledet en større fiendehær.

Teksten

Også selve teksten er skadet, og de første og siste linjene mangler. Flere bokstaver lar seg ikke tyde med sikkerhet. Teksten nevner to beseirede israelittiske konger. De fleste forskere mener kongenes navn må leses som «Joram, [Akabs] sønn, konge over Israel», og «Ahasja (Ahaziah) sønn av [Joram], konge av Davids hus» (linje 9). Det var to samtidige konger med navn som skrives Joram eller Jehoram. Den ene hersket i Nordriket, Israel, den andre i Judariket. Navnet ble uttalt noe forskjellig i Nordriket og i Judariket. Bibeltekstene er ikke konsekvente i stavemåten.

Dette vil da være den tidligste ikke-bibelske teksten som nevner navnet David. Mange forskere anser dette som et bevis på at kong David må ha vært en virkelig historisk person, som grunnla et dynasti, og som også var kjent utenfor landets grenser mer enn hundre år senere. Betegnelsen «Davids hus» brukes også ofte som en betegnelse på Judarikets kongefamilie mange steder i bibeltekstene (andre Samuelsbok kapittel 7, vers 26; Jesaja kapittel 7, vers 2 og kapittel 7, vers 13). Israel var en vanlig betegnelse på Nordriket/Samaria.

Funnet og teksten vakte sterkt interesse i det internasjonale forskningsmiljøet, der enkelte retninger, som de såkalte minimalistene hevder at de bibelske kongene David og Salomo er litterære figurer som bare hører hjemme i bibeltekstene. Diskusjonene om denne teksten holdes ofte i en både polemisk og kritisk tone. Lesingen «Davids hus» fikk så flere forskere til å trekke paralleller til teksten på den omtrent samtidige Mesha-stelen.

Stelen og bibeltekstene

Bibeltekstene gir en litt annen fremstilling av de historiske hendelsene. Ifølge andre Kongebok blir Joram, Akabs sønn, bare såret av arameerne. Men kort tid etter blir han truffet av en pil i hjertet, skutt av den israelittiske hærføreren Jehu, som deretter tok kongemakten i Samaria. Også Ahasja blir dødelig såret, men blir likevel begravet i Davids by, Jerusalem. Jehu inntar så Samaria og lar dronning Jesabel drepe (andre Kongebok kapittel 9, vers 21–37).

Bibeltekstene fremstiller Jehu som en selvstendig hærfører, men siden navnet Jehu også forekommer i innskriften på Tel Dan-stelen, mener mange at Jehu kan ha vært arameerkongen Hasaels medhjelper. At Hasael senere erobret israelittiske områder øst for elven Jordan, bekreftes i bibelteksten (andre Kongebok kapittel 10, vers 32.) At han også erobret Dan er derfor ikke usannsynlig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midtøstens gamle kulturer

Bente Groth

Religionshistoriker