Su-7

Prototypen fløy første gang 7. september 1955, og de første Su-7 ble levert det sovjetiske flyvåpenet fra 1958. Omkring 200 Su-7 ble produsert, men bare to regimenter ble utstyrt med Su-7 og det ble faset ut allerede på midten av 1960-tallet.

Jagerbomberen Su-7B var mer suksessfull, og var i mange år en av de viktigste taktiske flytypene i det sovjetiske flyvåpenet. Su-7B ble levert fra 1960, og i alt ble omkring 430 produsert. Den ble også eksportert til Cuba, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Vietnam og Øst-Tyskland.

Den oppgraderte Su-7BM ble levert fra 1963. I alt ble omkring 290 produsert, hvorav 66 ble eksportert til Tsjekkoslovakia. Den siste hovedvarianten Su-7BKL ble levert fra 1965, i alt ble over 260 produsert, og den ble eksportert til Polen og Tsjekkoslovakia. I tillegg ble omkring 440 Su-7BMK, en egen eksportvariant av Su-7BLK, produsert, og levert til Afghanistan, Algerie, Egypt, India, Irak, Libya, Nord-Korea og Syria. Denne varianten ble brukt i kamp av Egypt under Seksdagerskrigen i 1967 og under Yom Kippur-krigen i 1973, av India under konflikten med Pakistan i 1971 og av Irak under Iran-Irak krigen.

I tillegg ble omkring 410 toseters treningsflyvarianter produsert som Su-7U (NATO-betegnelse: Moujik), eller Su-7UMK for eksport.

Jagerbomberen Su-17, utstyrt med «svingvinger», var basert på Su-7B.

Varianten Su-7BM var utstyrt med en turbojetmotor (se flymotor) med en skyvkraft på 68,6 kilonewton; 99,1 kilonewton med etterbrenner. Flyet var utrustet med to maskinkanoner med kaliber på 30 millimeter, og hadde kapasitet for opptil 2000 kilogram bomber og raketter.

• Vingespenn: 9,31 meter
• Lengde: 16,61 meter
• Maksimal starvekt: 13 830 kilogram
• Topphastighet: 2120 kilometer i timen ved 42 640 fot (13 000 meter)
• Aksjonsradius: 460 kilometer med 1500 kilogram våpenlast og dropptanker

• jagerfly
• Su-17
• Sukhoj

• Gordon, Yefim (2004): Su-7/-17/-20/-22, Soviet Fighter and Fighter-Bomber Family, Midland Publishing, Hinckley