Solbergfoss I kraftverk

Solbergfoss kraftverk I fra 1924. Stasjonen ligger på østsiden av Glomma i Askim kommune, Østfold.

Karl Heinrich Mißler.

Lisens: CC BY ND 3.0

Solbergfoss I kraftverk er et elvekraftverk i Askim kommune i Østfold. Kraftverket ligger i Glommavassdraget og har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Kraftutbyggingen på strekningen Mørkfoss–Solbergfoss var et felles prosjekt mellom Oslo kommune og staten og omfattet utnyttelse av opprinnelig fem fossefall på strekningen. Damanlegget for Solbergfoss I består av en 45 meter høy gravitasjonsdam med tre flomluker, og utbyggingen var i sin tid betegnet som et gigantisk prosjekt.

Kraftverket har 13 turbiner av typen vertikal francis, som arbeider med fallhøyder på fra 11 til 21,5 meter. Samlet installasjon er 104 MW og årsproduksjon cirka 350 GWh.

Da kraftverket ble satt i drift i 1924 var seks aggregater installert, de øvrige sju ble montert og satt i drift etter hvert, slik at hele utbyggingen var fullført i 1959. Etter at Solbergfoss II ble satt i drift i 1985 kjøres Solbergfoss I sjelden om vinteren, da den nye stasjonen har kapasitet til å ta unna normal vannføring og har bedre utnyttelse av vannet. Men med en slukeevne i full drift på 680 m³/s er likevel Solbergfoss I god å kunne ty til i flomperioder.

Solbergfoss I ligger i dagen på østsiden av Glomma, fem kilometer nedenfor utløpet fra innsjøen Øyeren. Eier er E-CO Vannkraft, et heleid datterselskap av E-CO Energi.

Kulturminne

Solbergfoss kraftverk

Av Svein Grønvold/Scanpix/Samfoto.

Lisens: Begrenset gjenbruk

De to kraftverkene i Solbergfossen er blant 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon. Begrunnelsen var at utbyggingen i 1920-årene var en anleggs- og bygningsteknisk utfordring og som regnes som ingeniørkunst. Blant annet måtte elveløpet tørrlegges under byggingen av dammen. Dette løste man ved å sprenge ut to tunneler som førte vannet forbi selve fossen.

Maskinhallen er typisk for store kraftverk fra den tiden, hvor kontrollrommet, den gang kalt brettet, befant seg en etasje høyere opp med godt utsyn over maskinhallen. Kraftstasjonsbygningen er monumental, tegnet av arkitekt Bredo Greve. Anlegget har norskutviklede francisturbiner for lave fallhøyder. I den 60 år nyere Solbergfoss II står én kaplanturbin med like stor ytelse som de 13 aggregatene i Solbergfoss I til sammen. Turbiner og generatorer fra opprinnelig utbyggingen er fremdeles i bruk.