Mannsbunaden fra Sogn kom i bruk tidlig på 1900-tallet, og har vært lagd av ulike produsenter opp gjennom tida. De ulike modellene kan variere noe etter hvor de er lagd. Bunaden bygger på draktmateriale fra første del av 1800-tallet, men er ikke nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg.
Faktaboks
Da Hulda Garborg ga ut boka Norsk Kledebunad, kjente hun godt til hvordan draktskikken for menn hadde vært i Sogn på 1800-tallet. Fra lokale informanter hadde hun fått høre både om steglatrøye og kulørte vester. Steglatrøyene var i bruk lenge i dette området, visstnok helt fram til 1860-tallet. Så kom en periode med rundtrøye eller stuttrøye, i Sogn som mange andre steder i landet. Klara Semb beskriver overgangen i draktskikken i Sogn i et notat ved Sogn Folkemuseum, og hennes råd om hva som bør tas i bruk som bunad, er entydig:
«Mannsbunaden skipla dei og. Dei hadde longe kasta den stadselege kvittrøia og teke i bruk stutt-trøya, (som hev vore i bruk heile landet yver). Det neste vart at dei kasta den høge ståande kragen og sette moderne byjakkekrage på stutt-trøya og bruka longbukse attåt. Når sogneungdomen no skal taka uppatt bygdebunaden sin so må dei ikkje taka den bunaden som sidst var bruka, den som er ei samanblanding av bygde og byklede, men dei lyt taka den gamle stilreine bunaden som var i bruk fyrr bymotane kom inn og øydelagde.»
Og nettopp slik som Klara Semb ville ha det, slik ble det. Sogningene tok opp igjen steglatrøya som bunad, og med ulike variasjoner fra skredder til skredder har bunaden vært i bruk fra tidlig på 1900-tallet til i dag. Men den hvite trøya og knebuksene falt ikke i smak hos alle. En periode ble det derfor i tillegg produsert en annen mannsbunad. Den tok utgangspunkt i et komplett antrekk etter Anders P. Berge (1833–1908) med langbukse med klaff, stuttrøye og svart silkevest. Til bunadbruk ble vesten lagd i rødt ullstoff. Bunaden har ofte blitt kalt spellemannsbunad, og den produseres i dag som konfeksjonssøm fra Solhjell.
I dag fins det ulike mannsbunader fra Sogn, alt etter hvilket utgangspunkt de har og hvordan de produseres. Bunaden med hvit steglatrøye lages både av lokale produsenter og av Heimen Husflid i Oslo. I hovedsak er de like, sjøl om materialer og fasong kan variere i detaljene. I tillegg har Solhjell konfeksjon satt også denne bunaden i produksjon som konfeksjonssøm.
Videre fins det en rekonstruert mannsbunad som bygger på den samme tidsperioden og dermed det samme kildematerialet, Rekonstruert mannsbunad fra Sogn. Husfliden i Bergen har lagt seg på en mellomting mellom den bunaden som har vært i produksjon lenge, og den rekonstruerte varianten, der plaggene samsvarer i større grad med det gamle draktmaterialet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.