Mannsbunad fra Sogn
.
Sogn herrebunad raud og kvit
Heimen Husflidens variant av Sognebunaden, med rød eller hvit trøye.
Sogn herrebunad raud og kvit
Av .
Sogn N38 herrebunad

En annen variant av Sognebunaden, som ofte blir kalt spellemannsbunad. Bunaden har utgangspunkt i et komplett antrekk etter Anders P. Berge (1833–1908) med langbukse med klaff, stuttrøye og svart silkevest.

Sogn N38 herrebunad
Av .

Mannsbunaden fra Sogn kom i bruk tidlig på 1900-tallet, og har vært lagd av ulike produsenter opp gjennom tida. De ulike modellene kan variere noe etter hvor de er lagd. Bunaden bygger på draktmateriale fra første del av 1800-tallet, men er ikke nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg.

Faktaboks

Da Hulda Garborg ga ut boka Norsk Kledebunad, kjente hun godt til hvordan draktskikken for menn hadde vært i Sogn på 1800-tallet. Fra lokale informanter hadde hun fått høre både om steglatrøye og kulørte vester. Steglatrøyene var i bruk lenge i dette området, visstnok helt fram til 1860-tallet. Så kom en periode med rundtrøye eller stuttrøye, i Sogn som mange andre steder i landet. Klara Semb beskriver overgangen i draktskikken i Sogn i et notat ved Sogn Folkemuseum, og hennes råd om hva som bør tas i bruk som bunad, er entydig:

«Mannsbunaden skipla dei og. Dei hadde longe kasta den stadselege kvittrøia og teke i bruk stutt-trøya, (som hev vore i bruk heile landet yver). Det neste vart at dei kasta den høge ståande kragen og sette moderne byjakkekrage på stutt-trøya og bruka longbukse attåt. Når sogneungdomen no skal taka uppatt bygdebunaden sin so må dei ikkje taka den bunaden som sidst var bruka, den som er ei samanblanding av bygde og byklede, men dei lyt taka den gamle stilreine bunaden som var i bruk fyrr bymotane kom inn og øydelagde.»

Og nettopp slik som Klara Semb ville ha det, slik ble det. Sogningene tok opp igjen steglatrøya som bunad, og med ulike variasjoner fra skredder til skredder har bunaden vært i bruk fra tidlig på 1900-tallet til i dag. Men den hvite trøya og knebuksene falt ikke i smak hos alle. En periode ble det derfor i tillegg produsert en annen mannsbunad. Den tok utgangspunkt i et komplett antrekk etter Anders P. Berge (1833–1908) med langbukse med klaff, stuttrøye og svart silkevest. Til bunadbruk ble vesten lagd i rødt ullstoff. Bunaden har ofte blitt kalt spellemannsbunad, og den produseres i dag som konfeksjonssøm fra Solhjell.

I dag fins det ulike mannsbunader fra Sogn, alt etter hvilket utgangspunkt de har og hvordan de produseres. Bunaden med hvit steglatrøye lages både av lokale produsenter og av Heimen Husflid i Oslo. I hovedsak er de like, sjøl om materialer og fasong kan variere i detaljene. I tillegg har Solhjell konfeksjon satt også denne bunaden i produksjon som konfeksjonssøm.

Videre fins det en rekonstruert mannsbunad som bygger på den samme tidsperioden og dermed det samme kildematerialet, Rekonstruert mannsbunad fra Sogn. Husfliden i Bergen har lagt seg på en mellomting mellom den bunaden som har vært i produksjon lenge, og den rekonstruerte varianten, der plaggene samsvarer i større grad med det gamle draktmaterialet.

Draktdeler

Trøye

Steglatrøya har opprinnelse i moten under renessansen på 1500-tallet. De isydde kilene i ryggen og ermebryningene på skuldrene er begge deler reminisenser av draktskikken på den tida. Denne skikken holdt seg altså så lenge som til midt på 1800-tallet i dette området, mens de plaggene den ble brukt sammen med, kunne variere. Bunadtrøya lages i hvit vadmel med svarte fløyelskanter. Det er kantinger framme, på ermene, ermebryningene og kragen. Trøya har verken lommer eller knapper.

Vest

Mens trøya går tilbake til renessansen, er vesten mer påvirket av moten tidlig på 1800-tallet og er dermed en empirepreget vest. Den er dobbeltspent med sju par knapper, og har ståkrage. Vesten lages i rødt ullstoff med svarte fløyelskanter på lommeklaffene, framkantene og kragen. Ryggen er i baskerlin og fôret er av bomullslerret.

Bukse

Det hører knebukser til bunaden. Disse er også preget av empirestilen, med smal klaff som kneppes til ei linning foran. Ved knærne er det splitt som kneppes med fire knapper, og linning som lukkes med spenne. Buksa lages i svart vadmel eller klede.

Skjorte

Gjennom tidene er det blitt brukt ulike skjorter til denne bunaden. Heimens enkle skjorte i bomull er mye brukt, men det er også lagd ei egen skjorte i lin som er rynket i halsen, og som kan ha hvitsøm på halskrage og håndlinninger.

Hodeplagg og halstørkle

Kodlahua er det lokale navnet på lua til bunaden. Dette er ei lue satt sammen av sektorformede tøystykker. Den lages i rødt ullstoff med svarte fløyelskanter. Slike kolleluer er brukt mange steder i landet, helt fra 1500-tallet og framover.

Det brukes et silketørkle i ulike farger i halsen. Det knytes utenpå skjortekragen.

Strømper og band

Det brukes hvite strikkede strømper, gjerne med mønsterstrikk av ulike typer. De holdes oppe av flerfargede strømpeband.

Metall

Det er ikke lagd eget sølv til bunaden. En bruker gjerne ei nål i halsen på skjorta, formet som en dobbel halsknapp. Videre er det mansjettknapper i skjorteermene, og knappene i vest og bukse er ofte i sølv, men kan også være i tinn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg