Samerett omfatter rettsspørsmål som spesielt angår sa­mer. Samerett omfatter også de deler av norsk rett hvor den kulturelle eller språklige for­skjellen mellom den samiske folkegruppe og den norske befolkning innebæ­rer at rettsreglene fungerer forskjellig. Dette betyr at all norsk rett i prinsippet kan være samerett.

Det er svært uensartede tema som be­handles i sameretten – tema som går på tvers av den tradisjonelle inndelingen i rettsområder. Faget samerett reiser både offentligrettslige og privatrettslige problemstillinger, folkerettslige og internrettslige problemstillinger, metodiske problemstillinger samt juridiske problemstillinger med tverrfaglige utfordringer.

Samerett er med andre ord en rettsdisiplin hvor rettslige spørsmål som er særegne for den samiske folke­gruppe inngår. Man tar altså utgangspunkt i det faktum at det finnes en samisk identitet og en norsk identitet i dette landet, og ser på ulike rettslige aspekter i denne konteksten. Staten Norge ble etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – som begge har samme rett til og krav på å utvikle sin kultur og sitt språk. Dette likhetsprinsippet er stadfestet i sameparagrafen i Grunnloven § 110a.

Samerett er et obligatorisk fag på masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Fakultetet har også en egen forskergruppe for same- og urfolksrett.

De sentrale rettskildene i sameretten kan kategoriseres i nasjonale, internasjonale og samiske rettskilder.

De mest sentrale nasjonale rettskilder er Grunnloven § 108, sameloven, reindriftsloven og finnmarksloven. Men det finnes også viktige regler av betydning for samisk språk og kultur i en rekke andre lover.

I stadnamnlova gis det for eksempel regler om skilting av stedsnavn på samisk, i opplæringsloven er det flere viktige bestemmelser om rett til opplæring i og på samisk, diskrimineringsloven forbyr enhver form for diskriminering blant annet på grunnlag av etnisitet, og i kringkastingsloven og kirkeloven er det regler som sikrer samisk representasjon i bestemmende organer.

Det er videre en rekke viktige høyesterettsavgjørelser på samerettens område. Selbu-saken og Svartskogen-saken, begge fra 2001, er viktige for spørsmål om kollektive samiske bruksrettigheter og kollektiv samisk eiendomsrett.

Også ulovfestede rettsgrunnlag slik som sedvanerett og alders tids bruk er sentrale i sameretten.

Av internasjonale rettskilder er FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, særlig artikkel 27 sentral. Bestemmelsen lyder:

«In those States in which ethnic, religious or linguistic minorities exist, persons belon­ging to such minorities shall not be denied the right, in community with the other mem­bers of their group, to enjoy their own culture, to profess and practise their own religion, or to use their own language.»

I tillegg er ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater sentral. FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering av 21. desember 1965 kan også nevnes. Konvensjonen er ratifisert av Norge, og inkorporert i norsk rett. Konvensjonen overvåkes av FNs Rasediskrimineringskomité. Komiteen slo i 1997 fast at urfolk fortsatt blir utsatt for diskriminering, spesielt ved at de­res rettigheter til land og naturressurser ikke respekteres. En gjennomgang av FNs rasediskrimineringskonvensjon finnes i NOU 2002:12 rettslig vern mot etnisk diskriminering.

FNs generalforsamling vedtok videre i 2007 en erklæring om urfolks rettigheter (Urfolkserklæringen) som uttrykker verdenssamfunnets oppfatning av hva som er minimumsstandarden for urfolks rettigheter.

Det finnes ingen formelle lover og regler i ”samisk rett”, slik det gjør i norsk rett og i folkeretten. Det som utgjør den samiske retten er samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Samiske sedvaner er faktisk atferd, praksis, bruk og andre handlinger som har sitt utspring i samisk kultur, samfunnsliv og næringsutøvelse. Om denne sedvanen har utviklet seg til å bli lokal sedvane, og endatil i lokalsamfunn med større andel ikke-samisk befolkning, kan det likevel være tale om en samisk sedvane.

Samiske rettsoppfatninger er samiske oppfatninger om ”rett”. Denne kan være i samsvar med gjeldende norsk rett, eller gjelde på et område som ikke er regulert, eller være direkte i strid med gjeldende norsk rett. Disse rettsoppfatningene kan være med på å belyse eksistensen av sedvaner.

  • Susann Funderud Skogvang (2009) Samerett 2. utg. Universitetsforlaget Oslo

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.