kirkeloven

Bakgrunnen for kirkeloven var et ønske om forenkling og systematisering av kirkens lovgivning. Den erstattet tolv eldre, til dels overlappende lover. Videre var hensikten en mer selvstendig lokal kirke i forhold til kommunen. Soknet ble et eget rettssubjekt, og fikk overført ansvar for lokal kirkelig økonomi og lokalt kirkelig ansatte. Det ble tydeliggjort at kirkene og kirkegårdene var den lokale kirkes eiendom og ansvar. Loven opprettet et menighetenes fellesråd i alle kommuner med flere sokn. Dette nye organet skulle ivareta administrative og økonomiske oppgaver vegne av soknene, ledet av en kirkeverge. Samtidig ble det tradisjonelle ansvarsforholdet mellom kirke og kommune fastholdt. Kommunen skulle fortsatt finansiere lokal kirkelig virksomhet.

10. mai 2016 gjorde Stortinget endringer i kirkeloven som muliggjorde å etablere et nasjonalt rettssubjekt i Den norske kirke. Dette ble gjort gjeldende fra 1. januar 2017. Alle kirkelig statsansatte er fra dette tidspunktet ansatt i kirken, og kirkelige virksomheter som tidligere var en del av statsforvaltningen, ble overført til det nasjonale rettssubjektet.

Etter at statskirkeordningen formelt var opphevet i 2017, vedtok Stortinget trossamfunnsloven 14. april 2020. Loven omfatter alle tros- og livssynssamfunn i Norge. Et eget kapittel i denne felles loven omhandler Den norske kirke med formål å legge til rette for at kirken fortsatt skal være en landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke. Loven trådte i kraft fra 1. januar 2021. Grunnlaget for en egen lov for Den norske kirke var falt bort, og kirkeloven av 7. juni 1996 ble dermed opphevet fra samme tidspunkt.

• Den norske kirke
• kristendommens historie i Norge

• Lovdata: kirkeloven
• Lovdata: trossamfunnsloven
• Den norske kirke