FNs erklæring om urfolks rettigheter (urfolkserklæringen) ble vedtatt på FNs Generalforsamling 13. september 2007.

Urfolkserklæringen inneholder bestemmelser om urfolks rettigheter og har stor betydning for verdens urfolk. Andre viktige konvensjoner med bestemmelser om urfolk er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO konvensjon 169.

I Norge har samer status som urfolk, og Norges samepolitikk og samerett blir ansett å være i tråd med urfolkserklæringen. 

Urfolkserklæringen inneholder bestemmelser om blant annet:

  • selvbestemmelsesrett
  • konsultasjoner mellom statsmakten og urfolkene
  • landrettigheter
  • beskyttelse og utvik­ling av etnisk og kulturell egenart,
  • rettigheter vedrørende religion, språk og utdannelse.

Urfolkserklæringen inneholder en rekke bestemmelser som ute­lukkende gjelder for urfolk, og er i så måte unikt i FNs menneskerettighetsapparat. Dette er første gang et menneskerettighetsforum i FN har utarbeidet standarder spesielt for urfolk.

Erklæringen er utformet av en ekspertgruppe for urfolk i FN-systemet, og har i flere år vært gjenstand for forhandlinger mellom stater i en arbeidsgruppe nedsatt av FNs menneskerettighetskommisjon, der urfolksrepresentanter og andre involverte organisasjoner hadde observatørstatus.

Erklæringen fikk bred oppslutning. Hele 143 stater stemte for, kun 4 stemte imot og 11 avsto fra å stemme. Senere har ytterligere tre stater sluttet opp om erklæringen.

Norske myndigheter har, sammen med Sametinget, deltatt aktivt i forhandlingene om en egen FN-erklæring om urfolks rettigheter. I St.prp.nr.1 (2007-2008) uttrykker Regjeringen at ”Norges samepolitikk anses å være i overensstemmelse med urfolkserklæringen”.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.