Urfolkserklæringen

FNs erklæring om urfolks rettigheter (urfolkserklæringen) ble vedtatt på FNs Generalforsamling 13. september 2007.

Faktaboks

Også kjent som

FNs erklæring om urfolks rettigheter

Urfolkserklæringen inneholder bestemmelser om urfolks rettigheter og har stor betydning for verdens urfolk. Andre viktige konvensjoner med bestemmelser om urfolk er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO konvensjon 169.

I Norge har samer status som urfolk, og Norges samepolitikk og samerett blir ansett å være i tråd med urfolkserklæringen.

Innhold

Urfolkserklæringen inneholder bestemmelser om blant annet:

  • selvbestemmelsesrett
  • konsultasjoner mellom statsmakten og urfolkene
  • landrettigheter
  • beskyttelse og utvik­ling av etnisk og kulturell egenart,
  • rettigheter vedrørende religion, språk og utdannelse.

Urfolkserklæringen inneholder en rekke bestemmelser som ute­lukkende gjelder for urfolk, og er i så måte unikt i FNs menneskerettighetsapparat. Dette er første gang et menneskerettighetsforum i FN har utarbeidet standarder spesielt for urfolk.

Forarbeid

Erklæringen er utformet av en ekspertgruppe for urfolk i FN-systemet, og har i flere år vært gjenstand for forhandlinger mellom stater i en arbeidsgruppe nedsatt av FNs menneskerettighetskommisjon, der urfolksrepresentanter og andre involverte organisasjoner hadde observatørstatus.

Oppslutning

Erklæringen fikk bred oppslutning. Hele 143 stater stemte for, kun 4 stemte imot og 11 avsto fra å stemme. Senere har ytterligere tre stater sluttet opp om erklæringen.

Norske myndigheter har, sammen med Sametinget, deltatt aktivt i forhandlingene om en egen FN-erklæring om urfolks rettigheter. I St.prp.nr.1 (2007-2008) uttrykker Regjeringen at ”Norges samepolitikk anses å være i overensstemmelse med urfolkserklæringen”.

Anbefalte leksikonartikler

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg