alders tids bruk

Alders tids bruk, rettsregler om hvordan det kan etableres en rettighet til eiendom som man opprinnelig ikke hadde rett til, gjennom lang tids bruk av eiendommen. Reglene om alders tids bruk er ikke lovfestet. De følger av uskreven sedvanerett og er utviklet gjennom Høyesteretts praksis. Eksempler på rettigheter som kan etableres ved alders tids bruk er ferdselsrettigheter og beiterett.

Grunnvilkåret for å etablere en rettighet etter reglene om alders tids bruk er at bruken av eiendom eller utnyttelsen av en naturressurs har foregått sammenhengende og med en viss grad av intensitet i lang tid, samt at brukerne har vært i aktsom god tro. Hvor lang brukstid som kreves beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det er vanlig å anslå at det er krav til bruk i minst 100 år, uten at dette er en fast regel.

Likhetstrekk med hevd

Reglene om alders tids bruk har mange likhetstrekk med reglene om hevd, men må ikke forveksles med disse. Reglene om hevd følger av lov om hevd av 9. desember 1966. Hevdsloven har en egen bestemmelse i § 8 annet ledd om at befolkningen i et område kan hevde bruksrett, for eksempel ferdselsrett på en bestemt vei, etter 50 år. Bestemmelsen har hatt liten praktisk betydning, i bruk. Derimot er de ulovfestede reglene om alders tids bruk fortsatt aktuelle.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Eriksen, Gunnar K.: Alders tids bruk, 2008 (Finn boken)
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016 (Finn boken)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg