SCSI, fellesbetegnelse for flere standarder for parallellkopling av datamaskiner til periferiutstyr, i bruk siden første halvdel av 1980-årene, først på Unix- og Apple-maskiner, så på PC-er og vanlige servere. SCSI tilbød vesentlig større overføringshastighet enn alternativene og gjorde det mulig å danne kjeder av vidt forskjellig utstyr; i stedet for å kreve at eksterne enheter koples til hver sin utgang på datamaskinen, koples den ene SCSI-enheten til den neste, og man kan ha harddisk, optiske lesere, skannere og så videre i en kjede.

Den opprinnelige SCSI ga en båndbredde på 5 MB/s over kabel på opptil 6 meter, og man kunne kople opptil åtte enheter i én kjede. Etter hvert kom en serie med forbedringer med stadig større båndbredde og rekkevidde. Varianten iSCSI har vunnet fram som alternativ til Fibre Channel i spesialiserte lagringsnett, det vil si nettverk av fysisk atskilte disker som deles opp i et vilkårlig antall «virtuelle» disker. iSCSI nedfeller SCSI-protokollen i et TCP/IP-nett, det vil si et nett som følger vanlige Internett-standarder.

Den nyeste utviklingen av SCSI innebærer å forlate det parallelle grensesnittet, men tillempe protokollen og kommandosettet i et serielt grensesnitt, såkalt Serial SCSI, som det finnes flere varianter av. På vanlige PC-er har grensesnitt som USB og IEEE 1394 (kjent som Firewire eller i.Link) overtatt det meste av det SCSI ble brukt til. SCSI overlever som diskgrensesnitt i servere og i lagringsnett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.