båndbredde

Båndbredde, differensen mellom den høyeste og laveste frekvensen som et signal består av, eller som en overføringskanal kan slippe gjennom. Båndbredde måles i hertz (Hz). En analog telefonikanal har for eksempel en båndbredde på 3100 Hz, musikk fra en CD-spiller har båndbredde 44,1 kHz og et analogt TV-signal cirka 7 MHz.

Et signal med stor båndbredde kan inneholde større frekvensvariasjoner, det vil si mer informasjon enn et signal med mindre båndbredde. Signaler kan også bli redusert i kvalitet hvis det må tilpasses en viss båndbredde som er mindre enn originalbåndbredden. For eksempel vil et musikksignal som utnytter hele det hørbare området (cirka 20–20000 Hz) bli kuttet både i bunnen og toppen hvis det sendes over en analog telefonkanal (300–3400 Hz).

Begrepet båndbredde brukes også om bitraten i overføringskanaler for digitale signaler, for eksempel tilkobling til internett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg