Båndbredde, differensen mellom den høyeste og laveste frekvensen som et signal består av, eller som en overføringskanal kan slippe gjennom. En standard, analog telefonikanal har for eksempel en båndbredde på 3100 Hz, musikk fra en CD-spiller har båndbredde 20 kHz og et fjernsynssignal ca. 7 MHz.

Et signal med stor båndbredde kan inneholde større frekvensvariasjoner, dvs. mer informasjon enn et signal med mindre båndbredde. For eksempel vil et musikksignal som utnytter hele det hørbare området (ca 20 - 20 000 Hz) bli kuttet både i bunnen og toppen hvis det sendes over en analog telefonkanal (300 - 3400 Hz).

De senere årene ser vi at begrepet båndbredde i stadig større grad også brukes om bitraten i overføringskanaler for digitale signaler, for eksempel internettaksesser. (f.eks. "bredbåndsaksess"). Dersom det er fare for misforståelse kan begrepet "frekvensbåndbredde" vurderes brukt som alternativt begrep.

Se også baud.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.