båndbredde

Båndbredde, differensen mellom den høyeste og laveste frekvensen som et signal består av, eller som en overføringskanal kan slippe gjennom. En standard, analog telefonikanal har for eksempel en båndbredde på 3100 Hz, musikk fra en CD-spiller har båndbredde 20 kHz og et fjernsynssignal ca. 7 MHz.

Faktaboks

Uttale
bˈåndbredde

Et signal med stor båndbredde kan inneholde større frekvensvariasjoner, dvs. mer informasjon enn et signal med mindre båndbredde. For eksempel vil et musikksignal som utnytter hele det hørbare området (ca 20 - 20 000 Hz) bli kuttet både i bunnen og toppen hvis det sendes over en analog telefonkanal (300 - 3400 Hz).

De senere årene ser vi at begrepet båndbredde i stadig større grad også brukes om bitraten i overføringskanaler for digitale signaler, for eksempel internettaksesser. (f.eks. "bredbåndsaksess"). Dersom det er fare for misforståelse kan begrepet "frekvensbåndbredde" vurderes brukt som alternativt begrep.

Se også baud.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg