Paul Heyse var en tysk forfatter. Heyse var svært produktiv og skrev en rekke romaner, noveller og dramatikk. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1910. Trass i denne utmerkelsen er forfatterskapet i dag lite lest.
Paul Johann Ludwig von Heyse
Faktaboks
Paul Johann Ludwig von Heyse
- Uttale
- fån hˈaizə
- Født
- 15. mars 1830, Berlin
- Død
- 2. april 1914, München
Paul Heyse (rundt 1885)
Biografi
Heyse studerte filosofi, romansk filologi og kunsthistorie i Berlin og Bonn. I løpet av studietida ble han kjent med forfattere som blant annet Joseph von Eichendorff, Emanuel Geibel og Theodor Fontane. I 1852–1853 oppholdt han seg i Italia på et studieopphold. I 1854 ble han oppfordret av kong Maximilian 2 (1811–1864) av Bayern til å slå seg ned i München. Der bygde han opp en krets med forfattere, som kalte seg «Krokodil» (Krokodille), kjent for sin avvisende holdning til naturalismen.
Heyse var også utgiver, oversetter, medlem av flere litterære juryer i Bayern og en profilert kulturpersonlighet. I 1910 ble han, som første tyskspråklige forfatter, tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt livsverk. Samme år ble han adlet av den bayerske prinsregenten Luitpold (1821–1912).
Forfatterskap
Noveller
Heyses forfatterskap er stort og består av lyrikk, noveller, romaner og dramatikk. Han var mest betydningsfull som novelleforfatter og skrev over 170 noveller. Blant Heyses mest kjente er L'Arrabbiata (1885), som ble publisert i hans første novellesamling. Handlingen utspiller seg blant fiskere ved Capri og handler om et dramatisk og lidenskapelig møte mellom en kvinne og en mann. Novellens oppbygging følger klassisk novelleteori som Heyse videreutviklet gjennom sin såkalte falketeori (Falkentheorie): Med utgangspunkt i Falkenovellen i Giovanni Boccaccios Dekameronen insisterte Heyse på at enhver novelle måtte inneholde en falk – i overført betydning – altså en signifikant detalj som preger seg inn hos leseren.
Også handlingen i novellen Andrea Delfin (1862) utspiller seg i Italia, som de fleste av Heyses tekster, og er komponert i tråd med falketeorien. Hovedpersonene er gjerne vakre mennesker, ofte kunstnere, som lever i en tilværelse preget av skjønnhet og idealisme. Flere av hans noveller er oversatt til norsk, blant annet Andrea Delfin (norsk oversettelse under samme tittel fra 1918).
Romaner, dramatikk og lyrikk
Heyse ga ut tre omfangsrike romaner: Kinder der Welt (3 bind, 1873), Im Paradiese (1875, norsk oversettelse I paradiset fra 1875) og Merlin (3 bind, 1892). Kinder der Welt, hvor han skildrer sin egen samtid med et kritisk blikk på sosiale forhold, skiller seg ut fra hans øvrige verk, hadde stor innflytelse på den unge forfattergenerasjonen og regnes som Heyses beste roman.
Forfatterskapet inneholder også dramatikk. Blant de mest kjente er det patriotiske dramet Colberg (1865), tragedien Don Juans Ende (1883), som varierer det tradisjonsrike Don Juan-stoffet, og Maria Magdalena (1899). Som lyriker var han inspirert av Johann Wolfgang von Goethe. Hans dikt ble i hans samtid gjerne resitert i litterære kretser, og flere av dem ble tonesatt.
1900 kom selvbiografien Jugenderinnerungen und Bekenntnisse. Han hadde også en betydelig produksjon som oversetter fra spansk og italiensk til tysk.
Betydning
I sin samtid var Paul Heyse en svært populær forfatter, men fra 1900 ble han i økende grad vurdert som passé og som epigonal. Selv om Heyse er en av nobelprisvinnerne i tyskspråklig litteraturhistorie, er forfatterskapet i dag lite lest. Forfatterskapet har i dag primært litteraturhistorisk interesse, det gjelder også hans novelleteori.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.