Emanuel Geibel (rundt 1860)

Emanuel Geibel (rundt 1860) av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Emanuel Geibel, tysk dikter som var svært populær i sin samtid.

Geibel debuterte som lyriker i 1840 og nådde umiddelbert ut til et stort publikum. Han nøt stor anseelse, selv om enkelte forfatterkolleger kritiserte ham for formfullendet, men innholdstom lyrikk; Theodor Fontane brukte begrepet "Geibelei" nedsettende. I 1851 ble Geibel professor i estetikk ved universitetet i München og ble, sammen med Paul Heyse, toneangivende i den såkalte Münchner Dichterkreis som markerte seg gjennom klassisk inspirert litteratur og som stod i motsetning til den realistisk-naturalistiske retningen som etablerte seg i annen halvdel av 1900-tallet. Geibel var en ivrig forkjemper for Tysklands samling under Preussens ledelse.

I diktsamlingen Zeitstimmen (1841) angrep Geibel tidens liberale og revolusjonære diktere. Av senere diktsamlinger kan nevnes Juniuslieder (1848) og Heroldsrufe (1871). Mange av hans dikt er tonsatt av blant annet Robert Schumann, Felix Mendelssohn Bartholdy og Johannes Brahms. Han skrev også dramatikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.