Paraíba, delstat i Brasil, lengst i øst, beliggende i Nordøstregionen, ved Atlanterhavet, grenser i sør til Pernambuco, i nord til Rio Grande do Norte og i vest til Ceará; 56 585 km2 med 3 640 500 innb. (2007). Hovedstad: João Pessoa.

Paraíba består av en smal kystslette (Litoral) og et tørt platåland i det indre. Høyeste punkt er Pico do Jabre, 1090 moh.

Befolkningen består av etterkommere etter portugisere og av afrikanske slaver. Siden 1960-årene har befolkningen vært preget av stor utvandring til de store byene i sør og til pionérbyene i det indre av Brasil. 77 % bor i byer (2001), og de største (2007) er hovedstaden João Pessoa (675 000 innb.), Campina Grande (352 400), Santa Rita (106 200) og Patos (93 200). Levekårene er dårlige. Paraiba har den tredje høyeste raten av både analfabetisme og spedbarnsdødelighet av delstatene i Brasil. 40 % av husholdningene mangler avløp.

Paraíba hører til blant Brasils fattigste delstater. Over 80 % av arealet er ofte utsatt for lengre tørkeperioder. Det dyrkes sukkerrør, ananas, tobakk, mais, bønner, bananer og maniok. På platålandet drives oppdrett av kveg. Andre viktige husdyr er griser, sau og hester. Industrien er beskjeden og omfatter produksjon av fødevarer og tekstiler. I Campina Grande produseres programvarer for eksport.

Franskmenn var de første europeiske bosettere, men de ble fordrevet etter at portugiserne bygde et fort i området 1585. Hollenderne besatte Paraíba 1634–54. Flere indianeropprør på 1600-tallet ble slått ned av militære styrker. Paraíba deltok aktivt sammen med Pernambuco i revolt mot det portugisiske kolonistyret 1817 (Revolução Pernambucana), og forsøkte 1824 å danne en uavhengig stat sammen med Pernambuco, Rio Grande do Norte og Ceará under navnet Konføderasjonen Equador.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.