Pål Spilling er en norsk fysiker, informatiker og internettpioner. Han er mest kjent for å ha gitt sentrale bidrag til utviklingen av de sentrale nettverksprotokollene TCP og IP – de viktigste tekniske standardene for dataoverføring i Internett. Han er også kjent for å ha etablert det første Internettet i Norge.

Spilling ble utdannet cand.real. i fysikk ved Universitetet i Oslo i 1963, og har en doktorgrad i kjernefysikk fra Universitetet i Utrecht fra 1968. Han arbeidet ved Universitetet i Eindhoven til han begynte som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 1972. 

I juni 1973 ble Norge det første landet utenfor USA som ble tilknyttet ARPANET – en av de direkte forløperne for dagens Internett. Tilknytningen skjedde via en såkalt TIP, en spesialisert datamaskin som fungerte som nettverksnode, som var plassert på NORSAR på Kjeller. Via den nordiske satellittstasjonen ved Tanum i Sverige, kunne NORSAR dermed koble seg til det amerikanske nettverket. September samme år ble University College of London (UCL) også tilknyttet ARPANET, via den norske noden. 

Fra 1975 ble Spilling med i Yngvar Lundhs nettverksgruppe ved FFI, og han begynte å jobbe på fulltid med dataoverføring i nettverk. Spillings første prosjekt ved FFI var å koble en SM-3-maskin ved FFI til den norske ARPANET-noden. I september og oktober 1975 dro Spilling på et forskningsopphold ved UCL, hvor han deltok i de første transatlantiske testene på TCP – mellom UCL i London og Stanford University i USA.

TCP/IP hadde blitt foreslått i 1973 av Robert (Bob) Kahn ved ARPA og Vinton G. Cerf ved Stanford, og ble utviklet som et samarbeid mellom ti forskergrupper rundt om i USA og Europa. TCP/IP ble akseptert som standard i Internett i 1980. Spilling, Lundh og Finn-Arve Aagesen, bidro til flere viktige prosjekter i denne utviklingen.

I starten arbeidet FFI-gruppen mest med videreutvikling av SATNET, på grunn av kommunikasjonen med den svenske satellittlinken. Et annet viktig prosjekt var et testnettverk der tre lokale nettverk, i USA, i Storbritannia og i Norge, i november 1977 ble knyttet sammen via TCP. Spilling var også involvert i et prosjekt på det såkalte “Packet Speech”-prosjektet, som var det første forsøket på overføring av tale via IP. I 1979/80 var Spilling stasjonert ved Stanford Universitys laboratorium i Melno Park, California, hvor han jobbet med et annet delprosjekt – det såkalte Packet Radio Network (PRNET).

I 1982 flyttet Spilling over til Televerkets forskningsinstitutt (TF). Han fortsatte å arbeide med TCP/IP, uten at han fikk nevneverdig støtte fra TF, som i stedet foretrakk OSI-prokollene som hadde blitt utviklet av den internasjonale standardiserngsunionen ISO. Spilling arbeidet derfor stort sett alene med Internett i Norge i flere år. 

I 1983 ble Norge tildelt .no som norsk toppnivå-domene, og Spilling fikk ansvaret for administrering og tildeling av .no-adresser sammen med Jens Thomassen ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. 

I 1984 etablerte Spilling det første fungerende TCP/IP-baserte datanettet i Norge. Nettet knyttet sammen datamiljøene ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim, samt det lokale nettet på Kjeller, som igjen sørget for tilkobling til USA. Dette var det første lokale nettverket utenfor USA som ble sammenkoblet med det amerikanske Internett.

Dette første norske Internettet ble i 1988 erstattet av UNINETT, som også overtok ansvaret for .no-domene (i dag administrert av NORID).

I 1988 bredte den såkalte Morris-ormen om seg på datamaskiner i USA. Dette var et av de første datavirusene som kunne spre seg automatisk fra datamaskin til datamaskin, og i løpet av kort tid hadde mer enn 6000 maskiner blitt infisert. Morris-ormen satte store deler av Internett i USA ut av spill, og amerikanske kollegaer ringte til Spilling for å advare ham. Spilling kuttet da forbindelsen mellom Norge og USA; på dette tidspunkt kunne dette gjøres ved å trekke ut en eneste kabel.

Anekdoten om hvordan Pål Spilling kuttet forbidelsen, og dermed berget norske databrukere fra et av de første virkelig skadelige datavirus, er en sentral episode i historien til norsk datasikkerhet.

Spilling begynte å undervise i datakommunikasjon ved Universitetet i Oslo i 1985. I 1993 ble Spilling utnevnt til professor ved Institutt for informatikk, med arbeidssted på Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), hvor han nå er professor emeritus.

Sammen med to andre nordmenn, Yngvar Lundh og Dag Belsnes, er Pål Spilling blant 33 personer som har sitt navn inngravert på en minneplakett over de som har gitt de viktigeste teknologiske bidragene til dagens Internett. Plaketten henger ved inngangen til Informatikkbygningen ved Stanford University.

  • Spilling, Pål og Lundh, Yngvar (2004): “Features of the Internet history: The Norwegian contribution to the development.” I Telektronikk, vol. 100, nr. 3, side 113-133.
  • Spilling, Pål (2011). “The Internet Development Process: Observations and Reflections.” I Impagliazzo, John, Lundin, Per, og Wangler, Benkt  (red.): History of Nordic Computing 3. Heidelberg/Dordrecht/London/New York: Springer. Side 297–304.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.