Internettprotokoll

Internettprotokoll (IP), nettverksprotokoll som brukes til å formidle sekvenser med data, kalt datagrammer, mellom datamaskiner som er knyttet sammen i nettverk.

Faktaboks

Etymologi
fra engelsk Internet Protocol, ‘Internettprotokollen’
Også kjent som

IP

Internett

Hovedhensikten med IP er å få mange små nettverk til å fremstå som ett enhetlig nettverk, uavhengig av hva slags teknologi som blir brukt internt i nettverkene og hvordan de er knyttet til hverandre. Et slikt nettverk av nettverk kalles for et internett.

IP kalles gjerne for et abstraksjonslag fordi den definerer et enkelt begrepsapparat og enkle mekanismer som fritar annen programvare fra å forholde seg til en mer kompleks, underliggende virkelighet.

To versjoner

IP ble opprinnelig beskrevet i standarden Internet Protocol fra 1981. Den har senere blitt nyansert og oppdatert ved hjelp av flere nye standarder. I dag finnes det to versjoner av IP: IPv4 og IPv6. Hovedforskjellen mellom disse er at IPv4 benytter IP-adresser med fire bytes, mens IPv6 benytter seksten bytes.

Denne artikkelen beskriver hovedtrekkene i IP som begge versjonene har til felles.

Arkitektur

Datamaskiner i et internett kan fungere som avsendere, mottakere og gateways.

En gateway er en mellomstasjon på vegen fra en avsender til en mottaker.

Hver av disse rollene har bestemte oppgaver. I den originale IP-standarden ser man for seg at disse skal utføres av egne internettmoduler i maskinene.

HOVEDOPPGAVENE TIL EN AVSENDER

Når et program hos en avsender skal sende et datagram til en annen maskin, skal internettmodulen utføre disse oppgavene:

  • motta datagrammet og mottakerens IP-adresse
  • avgjøre hva som skal være første stoppested for datagrammet, enten en gateway eller selve mottakeren
  • avgjøre hvilken fysisk infrastruktur som skal benyttes for å sende datagrammet til stoppestedet
  • oversette stoppestedets IP-adresse til dets adresse i den valgte infrastrukturen
  • dele datagrammet opp i ett eller flere fragmenter som hver for seg ikke er større enn den maksimale pakkestørrelsen som kan sendes over infrastrukturen
  • sende alle fragmentene til første stoppested

HOVEDOPPGAVENE TIL EN MOTTAKER

Hos mottakeren skal modulen:

  • motta datagramfragmentene fra den fysiske infrastrukturen
  • rekonstruere datagrammet fra fragmentene så godt det lar seg gjøre
  • levere det til annen programvare

HOVEDOPPGAVENE TIL EN GATEWAY

En gateway skal først opptre som mottaker og deretter som avsender. Gateways har en nøkkelrolle fordi de gjør det mulig å benytte flere typer infrastrukturer i nettverket. En gateway kan motta datagrammer fra én type infrastruktur og sende dem videre ved hjelp av en annen.

ADMINISTRATIVE OPPGAVER

Internettmoduler vil også utføre andre oppgaver. Noen av disse er spesifisert i andre standarder. Andre er avhengige av hvordan modulene er konstruert og hvilke sammenhenger de fungerer i.

FEILHÅNDTERING

IP krever at internettmoduler skal rapportere om enkelte feilsituasjoner, for eksempel at en modul hos en avsender ikke klarer å sende et datagram eller at en modul hos en mottaker oppdager at det er en feil i hodet til et datagramfragment (se Internet Header nedenfor).

Den stiller imidlertid ingen krav til hvordan slike situasjoner skal håndteres. Den har heller ingen mekanismer for å garantere at datagrammer er intakte eller at de overhodet kommer frem til mottakeren.

UNDERLIGGENDE TJENESTER

Internettmoduler bruker mange andre protokoller for å utføre oppgavene sine, for eksempel:

  • Address Resolution Protocol (ARP) for å oversette IP-adresser til fysiske adresser
  • Routing Information Protocol (RIP) for å avgjøre hva som skal være første/neste stoppested
  • Point to Point Protocol (POP) for å formidle fragmenter mellom maskiner

Datastrukturer

IP definerer to datastrukturer: IP-adresse og Internet Header.

IP-ADRESSE

En IP-adresse er en datastruktur som brukes til å definere unike adresser til maskiner i et internett. Både avsendere, mottakere og gateways må ha slike adresser slik at det går an å spesifisere entydig hvilken maskin et datagram skal sendes til.

INTERNET HEADER

Dette er en datastruktur som sendes sammen med hvert datagramfragment. Den inneholder praktisk informasjon som blant annet hjelper internettmoduler til å:

  • sette sammen datagramfragmenter til datagrammer
  • velge rute fra avsender til mottaker
  • tilfredsstille krav til sikkerhet
  • tilfredsstille krav til fremsendelsestid

Denne informasjonen blir generert av internettmodulen hos avsenderen og oppdatert av gateways underveis. Den kan ha flere kilder, for eksempel:

  • programvaren som sendte datagrammet
  • historikk som er samlet opp i internettmodulene
  • informasjon som modulene henter fra andre tjenester

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg