OSI er en referansemodell for datakommunikasjon i åpne utstyrs- og leverandøruavhengige systemer.
Faktaboks
- Også kjent som
- forkortelse for engelske Open Systems Interconnection
OSI (datakommunikasjon)
Historikk
OSI-modellen ble utarbeidet og godkjent av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) i løpet av 1980-årene. Den har spilt en vesentlig rolle i det standardiseringsarbeidet som har pågått innen datakommunikasjon verden over. Den utgjør et rammeverk omkring utviklingen av et felles sett av protokoller, det vil si et felles språk som skal brukes når ulike typer systemer snakker sammen.
Internett baserer seg på en fem-lags protokoll-modell som konseptuelt har mange likheter med OSI-modellen.
Teknisk beskrivelse
OSI-modellen deler inn kommunikasjonsnett i syv lag, hvor hvert lag har sitt eget ansvarsområde. Lagene er nummerert fra en til syv, hvor høyere lag representerer høyere abstraksjonsnivå.
Lagene i OSI-modellen er:
- fysisk lag
- datalinklaget
- nettverkslaget
- transportlaget
- sesjonslaget
- presentasjonslaget
- applikasjonslaget
Hvert lag kommuniserer kun med laget som er enten over eller under, for eksempel vil nettverkslaget kommunisere med datalinklaget (under) og transportlaget (over).
Når data skal sendes en melding over et kommunikasjonsnett, vil brukeren eller tjenesten initiere en handling i applikasjonslaget (lag 7). Dette laget vil tilføre meldingen som skal sendes protokoll-informasjon, og gi meldingen videre til presentasjonslaget (lag 6). Dette vil pågå helt til fysisk lag mottar meldingen som da sender den videre til neste hopp i kommunikasjonsstien.
I hvert lag vil det være en eller flere protokoller som kan benyttes. Som en del av arbeidet med å utvikle OSI modellen ble det også foreslått en rekke prokoller på alle lag. Disse protokollene ble i de fleste tilfeller lite brukt, spesielt til fordel for TCP/IP protokollen som ble standard for Internett.
Kort beskrivelse av lagene
1. Fysisk lag
Her defineres det som har med utstyrets fysiske utforming og med signalenes elektriske egenskaper å gjøre, for eksempel spenninger, fysiske kontakter, kabling og radiobølger.
2. Datalinklaget
Datalinklaget dreier seg om det som skal til for å overføre data og korrigere mulige feil i det underliggende fysiske laget. Dette laget omfatter de fysiske adressene som er nedfelt i alt utstyr for datanettverk: MAC-adressene (for Media Access Control). Blant annet har hvert nettverkskort for datamaskiner sin egen MAC-adresse. Ethernet er en typisk protokoll i dette laget.
3. Nettverkslaget
Nettverkslaget skal sørge for at dataene kommer frem i riktig rekkefølge til riktig mottaker. Den mest kjente protokollen på dette nivået er IP (Internet Protocol). Adresseringen her går ikke på fysisk komponent, men på den logiske adressen – for eksempel den numeriske IP-adressen – som en gitt node er tildelt ifølge bestemte regler.
4. Transportlaget
Transportlaget kontrollerer overføringen i nettverkslaget, og sørger for at lagene over ikke behøver å ta hensyn til eventuelle feil i nettverkslaget: Alt skal korrigeres i transportlaget. På internett heter transportlaget TCP (Transport Control Protocol). Ofte kombinerer man transport- og nettverkslaget ved å bruke TCP/IP som felles betegnelse for internett-protokollene.
5. Sesjonslaget
Sesjonslaget styrer dialogen over transportlaget mellom endepunktene i forbindelsen. På internett håndteres også dette laget i praksis av TCP.
6. Presentasjonslaget
Presentasjonslaget sørger for at data vises korrekt i hver ende av en forbindelse, for eksempel ved å komprimere og dekomprimere data, kryptere data (SSL, som brukes til blant annet å sikre kommunikasjon til og fra nettbank, kommer inn her) eller konvertere fra et kodeskjema for tegnsett til et annet (for eksempel fra EBCDIC til ASCII).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.