Otto Skirstad

Otto Skirstad var en norsk advokat fra Vestre Aker, bosatt i Trondheim. 7. oktober 1942, under unntakstilstanden i Midt-Norge under andre verdenskrig, ble han henrettet som ett av de ti sonofrene i Trøndelag.

Skirstad begynte å studere juss i 1900, og tok juridisk embetseksamen i 1905. Han var dommerfullmektig i Kristiansund og Lofoten, samt politifullmektig i Trondheim, før han åpnet sakførerforretning i Trondheim i 1912, og ble overrettssakfører. Han ble beskikket som fast forsvarer og var styremedlem i flere selskap, samt i Den Norske Advokatforening, og aktiv i Fædrelandslaget og Arbeidsfylkingen. I perioden 1925–1936 var han aktiv i lokal politikk, som medlem av bystyre og formannskap.

Kort tid etter okkupasjonen 9. april oppnevnte fylkesmannen i Sør-Trøndelag og ordføreren i Trondheim en komité som skulle ta seg av forsyninger og praktisk samarbeid med tyskerne, etter modell av Administrasjonsrådet i Oslo – og Skirstad ble tilsatt som daglig leder i denne Centralkomiteen. Da den senere ble oppløst fikk han en offentlig takk fra de tyske okkupasjonsmyndighetene, hvorpå Skirstad gjennom avisene svarte at hans innsats hadde vært som nordmann. Dette falt i dårlig jord hos tyskerne, og kort tid etter ble han beordret på vedhogst som straff.

6. oktober 1942 ble Skirstad arrestert på sitt kontor, for så – uten begrunnelse, men på bakgrunn av mistanker om illegal virksomhet – å bli bragt til Gestapo-hovedkvarteret i Misjonshotellet i Trondheim. Derfra ble han fraktet til Falstad fangeleir på kvelden, for så å bli henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942.