Olav Haug

I 1942 ble Olav Haug ansatt som verksmester for Elverum Møbel- og Trevarefabrikk (EMT). Fabrikken satset på rasjonalisert møbelproduksjon og produserte modeller for hjemmet, skoler og institusjoner – fortrinnsvis etter Haugs tegninger. Flesteparten av Haugs møbler kjennetegnes av enkel linjeføring og stødig konstruksjon. En klassiker fra 1940-årene er Elverumhylla. Den ble i 1960-årene også solgt gjennom Norsk Møbel-IKEA.

Mesteparten av Olav Haugs møbler er nøkterne i utformingen, og ikke minst tilpasset rasjonell møbelproduksjon. Tidlige modeller viser til en viss påvirkning fra Alf Stures modeller for Hiorth og Østlyngen. Logiske løsninger ble prioritert heller enn kostbare håndverksmessige finesser.

Selv om Olav Haug innimellom designet møbler påvirket av samtiden, var han forankret i solid møbelsnekkertradisjon. En av hans mer vellykkede modeller i Scandinavian Design-perioden var småstolen 109. De vinklede forbeina som går opp i ryggens vang, og det organisk formede setet og rygg er tidstypiske detaljer som skiller stolen fra mange av hans andre produkter. Gyngestolen Fabian – nr. 46 er beslektet med småstolen 109. Detaljeringen med messing i overkant av ryggens vang vitner om at det er et mer kostbart møbel. Likeså den artikulerte utfresingen i forkant, under setet. Likevel er meiene av enklere art, som vitner om en rasjonell og løsningsorientert designer.

Elverum Møbel- og Trevarefabrikk leverte mange modeller til samfunnshus, skoler, kafeer og offentlige institusjoner. De fleste av møblene var signert Olav Haug. Her fokuserte han fremst på å levere holdbare møbler til en rimelig pris. Fabrikken og Haug var tidlig ute med å jobbe mot kontraktmarkedet, og lenge før det ble definert som satsingsområde. I 1958 gikk Haug fra stillingen som verksmester til å bli salgssjef.

Elverum Møbel- og Trevarefabrikk gikk inn i den felles eksportorganisasjonen Norcraft rundt 1960. I alt var det seks møbelprodusenter rundt Mjøsa. I tillegg til EMT var det A/S Inventar, Jømna Bruk, Gjøvik-møbler, Erling Sivesind Møbelfabrikk og Steen & Strøms Møbelfabrikk. De deltok på flere messer, deriblant i München.

I 1969 kjøpte Haug og tre medarbeidere fra EMT en gammel verkstedhall på Grinddalsmoen og etablerte Olav Haug Møbelfabrikk (OHM). I løpet av kort tid var det tolv mann på fabrikken. Det ble i første rekke levert senger, bord og stoler til forskjellige institusjoner. Det ble også levert møbler til barnehager. Modellene i barnehagemøbelserien Pippi som ble tegnet i 1970, solgte godt over en periode. Bestselger var likevel stolen Odin, med typebetegnelsen M 106, fra 1971. Stolen hadde ti års garanti på alle sammenføyninger.

Med årene vokste arbeidsstokken. I 1981 hadde fabrikken rundt 30 ansatte og omsatte for 6,5 millioner kroner. Samme år fikk firmaet kontrakt med Statens Innkjøpssentral. I 1984 stod Forsvaret for 40 prosent av omsetningen. Til tross for at man akkurat klarte å produsere i takt med etterspørselen, ville ikke Olav Haug ansette flere. Han ønsket heller å holde bedriften på et oversiktlig nivå. Populær i perioden var stolen Aurdal, tenkt for eldre, boende på institusjon.

Olav Haug døde i 1985, og i 1987 solgte hans arvinger firmaet som etterpå fikk navnet Odin Møbler. Fabrikken fortsatte produksjonen av Haugs møbler og design.