Embetsgård, embetsbolig, tjenestebolig knyttet til visse offentlige stillinger. Allerede i gammel tid ble Kongens tjenestemenn lønnet på det vis at en del av kronens gods ble overdratt dem til benyttelse (veitsla), dels uten annen lønning, dels ved siden av lønn. Etter innføringen av eneveldet 1660 fortsatte embetsmennene å bruke de tidligere utlagte eiendommer. Det stadige salg av krongods under eneveldet medførte imidlertid at de aller fleste embetsgårder litt etter litt ble solgt. Mot slutten av foreningstiden med Danmark ble det vanskelig for embetsmennene i landdistriktene å skaffe passende boliger. Statsstyret festet seg da ved det såkalte «benefiserte gods», dvs. det jordegods som fra den katolske tid var lagt til kirke og geistlighet. Av dette ble det lagt ut embetsgårder til kompanisjefer (sjefsgårder), amtmenn (fylkesmenn), sorenskrivere, fogder m.fl.

Disse gårdene hadde tidligere i stor utstrekning vært utleid til bønder, og husene var til dels ubekvemme eller dårlige. Dette førte til at embetsmennene i stor utstrekning unnlot å bo på vedkommende embetsgård og nøyde seg med inntektene, mens de selv bodde til leie. Det ble dermed aktuelt å selge gamle embetsgårder. Tendensen gikk imidlertid mer og mer i retning av at embetsmennene ikke lenger fikk embetsgård i egentlig forstand (gårdsbruk, evt. med skog), men embetsbolig, dvs. hus, eventuelt med hage, og det er bare ganske få embetsmenn som nå har embetsgård i gammel mening.

Geistlige stillinger fikk meget tidlig tillagt gård. Disse skilte seg i middelalderen ikke synderlig ut fra bøndenes gårder. De hadde gjerne mangfoldige småhus, og årestuer tjente til oppholdsrom. Etter reformasjonen begynte imidlertid det syn å trenge igjennom at prestegårdenes bebyggelse burde være mer som hos storfolk. Etter hvert kom derfor prestegårdene til å oppvise mange eksempler på en etter forholdene ganske storslått bebyggelse. I motsetning til de øvrige embetsgårder ble heller ikke prestegårdene solgt. Se også prestegårder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.