embetsgård

Embetsgård er en tjenestebolig knyttet til visse offentlige stillinger.

Faktaboks

også kjent som:

embetsbolig

Historikk

Allerede i gammel tid ble kongens tjenestemenn lønnet på det vis at en del av kronens gods ble overdratt dem til benyttelse (veitsla), dels uten annen lønning, dels ved siden av lønn. Etter innføringen av eneveldet i 1660 fortsatte embetsmennene å bruke de tidligere utlagte eiendommene. Det stadige salget av krongods under eneveldet (1660–1814) medførte imidlertid at de aller fleste embetsgårder litt etter litt ble solgt.

Mot slutten av foreningstiden med Danmark ble det vanskelig for embetsmennene i landdistriktene å skaffe passende boliger. Statsstyret festet seg da ved det såkalte «benefiserte gods», det vil si det jordegodset som fra katolsk tid (før 1536) var lagt til kirke og geistlighet. Av dette ble det lagt ut embetsgårder til embetsmenn som kompanisjefer (sjefsgårder), amtmenn (fylkesmenn), sorenskrivere og fogder.

Disse gårdene hadde tidligere i stor utstrekning vært utleid til bønder, og husene var til dels ubekvemme eller dårlige. Dette førte til at embetsmennene i stor utstrekning unnlot å bo på vedkommende embetsgård og nøyde seg med inntektene fra gården, mens de selv bodde til leie. Det ble dermed aktuelt å selge gamle embetsgårder. Tendensen gikk imidlertid mer og mer i retning av at embetsmennene ikke lenger fikk embetsgård i egentlig forstand (gårdsbruk, eventuelt med skog), men embetsbolig, det vil si hus, eventuelt med hage, og det er bare ganske få embetsmenn som nå har embetsgård i gammel mening.

Prestegårder

Geistlige stillinger fikk meget tidlig tillagt gård. Disse skilte seg i middelalderen ikke synderlig ut fra bøndenes gårder. De hadde gjerne mangfoldige småhus, og årestuer tjente til oppholdsrom. Etter reformasjonen begynte imidlertid det syn å trenge igjennom at prestegårdenes bebyggelse burde være mer som hos storfolk. Etter hvert kom derfor prestegårdene til å oppvise mange eksempler på en etter forholdene ganske storslått bebyggelse. I motsetning til de øvrige embetsgårder ble heller ikke prestegårdene solgt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg