Martín Chambi

Martín Chambi tilhørte en quechuaspråklig urfolksgruppe. Som tenåring begynte han å jobbe ved siden av faren som var gruvearbeider ved den amerikanske gullgruven Santo Domingo Mining Company i Puno. Gjennom en ingeniør som var ansvarlig av den grafiske dokumentasjonen av funnene i gruven, fikk Chambi sitt første møte med fotografi. Den unge Chambi ble fascinert og bestemte seg for å bli fotograf. Han reiste til Arequipa, litt lenger nord i Peru, hvor han ble lærling hos den kjente peruanske fotografen Maximiliano Telésforo Vargas. Her lærte Chambi blant annet forskjellige måter å manipulere naturlig lys for portretter i studio. Vargas hjalp ham med hans første fotoutstilling i 1917.

Chambi etablerte sitt eget studio i Cuzco, hvor han oppnådde nasjonal og internasjonal berømmelse for sitt verk. I perioden 1925–1936 holdt han utstillinger og publiserte fotografier både i Peru og i flere andre latinamerikanske land. Noen av Chambis fotografier ble vist til resten av verden for første gang av National Geographic i 1938.

I byene og landsbygda i de peruanske Andesfjellene, var Martín Chambi en veldig produktiv portrettfotograf, den største i Cuzco. Han portretterte folk fra hele det sosioøkonomiske sjiktet man kan finne i Andesfjellene. I tillegg tok Chambi flere selvportretter som i følge forskere kan tyde på en utforskning av sin egen quechua identitet. Chambi fotograferte også mye landskap og inkaarkitektur i Cuzco som Machu Picchu-ruinen og var den første peruanske fotografen som tok i bruk postkortformatet for å selge bildene sine.

Chambi fotograferte portretter av de rike og samfunnseliten samt brylluper og andre sosiale begivenheter. Et av disse bilder kalt «Julio Gadeas bryllup» har fått spesielt mye oppmerksomhet.

Med inntekt fra både disse fotografiene og salg av postkortene, kunne Chambi finansiere sitt store etnografisk skildringsprosjekt, nemlig å portrettere sitt eget folk. Han fotograferte urfolk som blant annet bønder, arbeidere, håndverkere, musikere og dansere oftest kun med naturlig lys i sitt studio eller utendørs i naturlige omgivelser. I studioet sitt i Cuzco hadde installert Chambi et sett med persienner og skodder laget spesielt for å få et optimalt naturlig lysforhold for fotografering.

Portrettene til Chambi er blitt sammenlignet med verkene til den tyske fotografen August Sander, som også var barn av en gruvearbeider, og som portretterte det tyske folket i alle samfunnslag. Men Chambis portrettsubjekter har et mykere uttrykk enn Sander sine, selv om de var en undertrykt del av samfunnet.

Etter Martín Chambis bortgang, kom den amerikanske fotografen og antropologen Edward Ranney til Peru for å katalogisere og lage positiver av rundt 6000 glassplatenegativer etter ham. Både Chambis sønn og en gruppe fra Earth Watch Foundation deltok i dette arbeidet, som ble et springbrett for å spre Chambis kunst internasjonalt, slik at det nådde MoMA i 1979.

Chambi jobbet stortsett med store glassplatenegativer i forskjellige størrelser som 18 × 24 cm, 13 × 18 cm og 10 × 15 cm. Ved slutten av sin karriere brukte han også en Rolleiflex med 6 × 6 film og en Leica med 35 mm film. Hans arkiv består av cirka 30 000 glassplattenegativer samt rundt 15 000 filmer. Mindre enn ⅓ av arkivet er blitt publisert.

• fotografi