Marcus Jacob Monrad, norsk filosof og kritiker.

Monrad ble cand. theol. 1840 og professor i Oslo 1851, og tilhørte den strengt konservative retningen innen den hegelianske skole. Hans Tankeretninger i den nyere Tid (1874) er et kritisk oppgjør i hegeliansk ånd med de nye positivistiske retningene.

Monrad markerte seg som en iherdig motstander av darwinismen. Han skrev ellers særlig om religionsfilosofi, estetikk og etikk, og har antagelig hatt et mer selvstendig forhold til hegelianismen enn tidligere antatt. Han var en flittig medarbeider i dagspressen, hadde stor innflytelse og vakte strid både i sin samtid og langt inn i ettertiden. 

Han utgav blant annet Religion, Religioner og Kristendom (1885), Kristendommens Mysterier fra Fornuftens Standpunkt (1895), Æsthetik (1889–90) og Den Menneskelige Viljefrihed og det Onde (1897). I 1853 utga han diktet I ensomme stunde, tonesatt av Ole Bull i 1863.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. februar skrev Lars Mæhlum

Kunne vært interessant å vite hvilke argumenter Monrad brukte mot darwinismen. Dette behandles heller ikke i NBL-artikkelen.

13. april svarte Tomas Stølen

Takk for kommentar. Det vil foreligge en ny artikkel om Monrad i løpet av dette året.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.