Nyhumanisme, nyklassisisme, periode i kulturhistorien i slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet som Johann Joachim Winckelmann innledet med sine arbeider om gresk kunst. Perioden ble karakterisert ved sin gjenoppdagelse av antikken. Særlig i Tyskland fikk den stor betydning og spilte en avgjørende rolle for tysk litteraturs stil og motivvalg. Blant de fremste representanter regnes Gotthold Ephraim Lessing, Johann Gottfried von Herder, Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich von Schiller. Det er også nyhumanismen som ligger bak utformingen av det klassiske dannelsesideal hos Wilhelm von Humboldt. Studiet av de klassiske språk og klassisk litteratur ble ansett som grunnleggende for personlighetsdannelsen. Idealene fra antikken slo igjennom, ikke bare i litteraturen, men også i maleri og arkitektur, se nyklassisisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.