Machaerus, gammel jødisk festning i fjellene øst for Dødehavet i dagens Jordan. Dens hebraiske navn var Mikhvar. I følge den jødiske historieskriveren Josefus Flavius ble festningen bygget under den jødiske kongen Aleksander Janneus (104 fvt.–78 fvt.) rundt år 90 fvt. Den ble totalt ødelagt av romernes tiende legion i år 72 eller 73 evt., i forbindelse med den første jødiske krigen mot romerne.
Mikhvar
Machaerus var av stor strategisk betydning for landets forsvar, ikke minst mot nabbateerne. Festningen lå som en forhøyning i landskapet, i et bratt fjellområde, høyt over Dødehavet. Beboerne hadde vid utsikt, også til flere av de andre jødiske festningene. Røksignaler formidlet opplysninger mellom dem. I følge rabbinske kilder kunne man også lukte røkelsen fra tempelet i Jerusalem (Mishna 3, Tamid 3,8).
Festningen ble først ødelagt i år 57 fvt., av den romerske generalen Gabinius, men ble senere gjenoppbygget av Herodes den store i år 30 fvt. Hans festning ble ødelagt av den nabaternes konge Aretas 4 Philopatris allerede i år 36 fvt. Men Machaerus ble gjenoppbygget og senere overtatt av Herodes' sønn Herodes Antipas. Senere ble den lagt under romersk administrasjon, helt til den i år 66 evt. ble erobret av jødiske opprørere.
Festningene Masada, Herodium og Mackaerus var de siste jødiske militære utpostene som ennå gjorde motstand etter Jerusalems fall i år 70 evt. Det er funnet rester etter en påbegynt rampe, som romerne ville bruke under erobringen (som på Masada). Mens de beleirede jødene på Masada skal ha begått selvmord, skal de som var i borgen på Machaerus ha fått lov til å forlate stedet før det ble ødelagt. I følge Josefus ble de mange menn som bodde utenfor selve borgens murer likevel drept, mens kvinner og barn ble solgt som slaver.
Makaerus ble etter hvert glemt og skjult av ørkensanden, og ingen visste lenger nøyaktig hvor festningen hadde ligget. Allerede i 1807 mente en tysk oppdagelsesreisende det stedet som senere viste seg å være det riktige. Men de første utgravningene fant først sted i 1968, under ledelse av Jerry Vardaman, en ordinert amerikansk baptistprest. I 1973 fant den tyske arkeologen, August Strobel, restene etter en flere kilometer lang mur som romerne hadde bygget rundt festningen for å sperre de jødiske soldatene inne. (Tilsvarende er funnet ved Masada.) Først da var man sikker på at dette faktisk var stedet der den gamle festningen Machaerus hadde ligget. På slutten av 1970-tallet fortatte fransiskanere fra det fransiskanske bibelsenteret i Jerusalem arbeidet. Fra 2009-tallet er utgravningene under ungarske arkeologers ledelse.
Herodes lot bygge en sterk forsvarsmur, et palass, sisterner for å ha nok vann, samt andre fasiliteter for soldatene og de mange andre som hadde sitt arbeide ved palasset og selve festningen. Som på Masada og Herodion er det funnet rituelle bad, mikvaot (flertall av mikve) som gjorde det mulig å overholde jødiske religiøse forpliktelser på et så avsidesliggende sted. Men det er også funnet bad i romersk stil. I 2010 fant ungarske arkeologer en enorm sisterne som var over atten meter dyp og kunne holde over 113.000 liter vann. Arkeologene mener denne var i bruk i hele den herodianske tiden.
Det er også funnet rester etter et rituelt bad som ble bygget allerede under hasmoneerne, men senere fylt igjen og bygget over under Herodes. Høsten 2016 fant de ungarske arkeologene, under ledelse av Gyósó Vörös, et stort og rikt utsmykket mikve skjult under tre meter sand på gårdsplassen i Herodes' palass. Det lå opprinnelig under tak. Stilen er lik den som eksisterte i Qumran, en stil man tidligere trodde var spesiell for Qumran. Utgravningen i Machaerus er ennå ikke avsluttet.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.