Bismarck

23. september 2012 skrev Jon Bruheim

Hei. Har lest relativt mye om sjøkrigen under den andre verdenskrig. (Har gjort tjeneste på et marinefartøy, så grunnen kan vel ligge der)Over alt blir det legendariske slagskipet "Bismarck" nærmest kategorisk beskrevet som det sterkeste skipet av sitt slag under krigen.I allefall i Europa. Nå hadde jo England en helt absurd stor flåte, med skip like tunge/paansrede, like kraftig skyts. Likevel blir Bismarck, og Tirpitz, altså nærmest unisont beslkrevet som sine britiske motstandere som overlegne. Jeg har ingen grunnn til å tville på dette. Men spørsmålet jeg ikke har funnnet et svar på i noen bøker er hva var forskjellene som førte til Bismarck sitt fryktingydende rykte? For å være kort hva var bedre og mer moderne? Kan det ha vært propaganda? For dersom britene senket Bismarck, noe som de jo gjorde, ville vel britenes flåte få en ny tillit, etter måneder med bitre nederlag? Det var bare en digresjon. Men hovedspørsmålet, hva rent teknisk var det Bismarck var så mye bedre på? Har ikke funnet noe svar på det, så håper å få noen fakta/teorier om dette skipet. Hilsen Jon

23. september 2012 skrev Yngve Jarslett

Hei, Jon, og takk for et interessant spørsmål!

Du er inne på noe av svaret, slik jeg vurderer det selv, når du snakker om propaganda. Men, jeg tenker ikke på tysk propaganda, heller de mange utbredte mytene om det tyske krigsmateriellets overlegenhet som har oppstått etter krigen. Hvorfor er vanskelig å svare på, til å begynne med kanskje fordi seieren ble litt større og tapene litt mindre hvis man gav det tyske krigsmateriellet litt bedre egenskaper enn de hadde i virkeligheten. Men, dette forklarer ikke den store interessen som gjenspeiles i for eksempel salg av bøker om tysk materiell i forhold til bøker om alliert krigsmateriell man fremdeles ser i dag.

Når det er sagt var det en reell og velbegrunnet frykt fra alliert side for at «Bismarck» og «Tirpitz» skulle gå til handelskrig og angripe konvoier, og man brukte store ressurser for å hindre dette. Den tunge krysseren «Admiral Hipper» og lommeslagskipet «Admiral Scheer» hadde i 1941, like før «Bismarck» og «Prinz Eugen» la ut, senket 25 handelskip på totalt over 144 000 bruttotonn, og slagkrysserne «Scharnhorst» og «Gneisenau», om enn noe mer forsiktige av seg, nettopp senket over 115 000 bruttotonn under et to månender langt raid og lyktes i å sette konvoisystemet på spill.

Nå til hovedsprørsmålet ditt; hva var bedre med «Bismarck». Klassen var den mest moderne Tyskland hadde, og det vil kanskje være naturlig å sammenligne den med den mest moderne britiske klassen, King George V-klassen, som blant annet inkluderte «Prince of Wales» som var i kamp med «Bismarck» under slaget i Danmarkstredet, hvor begge lyktes i å skade hverandre alvorlig. Betinget av situasjonen kunne «Bismarck» ha senket «Prince of Wales» der, ikke bare på grunn av, men delvis på grunn av den britisk klassens problemer med tårnene.

«Bismarck» var større enn King Georg V-klassen, 51 000 tonn mot 42 000 tonn, bestykningen bestod av åtte 15" kanoner mot ti 14" kanoner, rekkevidden var nærmest identisk og de tyske prosjektilene var noe tyngre, men den britiske klassen hadde store mekaniske problemer med tårnene til å begynne med, noe som blant annet førte til at «Prince of Wales» bare kunne avfyre halvparten av de seks kanonene i tårnene foran under agnrepet hennes på «Bismarck» i Danmarkstredet. Begge klassene var tilsvarende godt pansret, «Bismarck» noe bedre, blant annet dekket hennes. Den eneste store taktiske forskjellen var at de britiske skipene hadde bedre radar.

Men alt dette blir tall, og i virkeligheten var det ofte helt andre ting som var avgjørende. I den grad «Bismarck» var bedre, var det større kanoner og tyngre prosjektiler. Sammenlignet med King Georg V-klassen i 1941 mer pålitelig skyts, noe bedre pansret og noe høyere hastighet. Når det er sagt stod den amerikanske North Carolina-klassen ferdig i 1941, og plasserte samtlige tyske slagskip en generasjon bak.

Jeg håper jeg kunne belyse spørsmålene dine noe, konkrete svar er vanskelige å gi i denne sammenhengen.

Mvh,

Yngve Jarslett