Maleren og komponisten Mikalojus Čiurlionis (1875–1911), som lærte seg litauisk i voksen alder, var den ledende representanten for den nasjonale bølgen i Litauen.
Litauen hadde tidlig et profesjonelt musikkliv, særlig knyttet til hoffet til Vytautas (cirka 1350–1430). Her er han avbildet i et maleri fra 1700-tallet.
Som de andre baltiske statene har Litauen en sterk folkelig kortradisjon. Landet har hatt et profesjonelt musikkliv siden 1200-tallet, og musikkutdanning siden 1579. Dette har gjort at landet har fulgt de ledende trendene i europeisk musikkliv helt siden renessansen. Siden 1800-tallet har litauiske komponister hatt en nasjonal orientering, både under det russiske imperiet og Sovjetunionen.
Pop, rock, heavy metal og hiphop er populære sjangere som preger populærmusikklivet i landet.
Folkemusikken er dokumentert ved arkeologiske funn tilbake til steinalderen. Sang har en framtredende rolle i folkemusikken, med et rikt repertoar av sanger knyttet til landets historie og til høytider og arbeid. Blant eldre litauiske folkemusikkinstrumenter er rørbladinstrumentet birbyné og siterinstrumentet kanklės som er beslektet med den finske kantele.
Som i resten av Baltikum er korsang veldig populært, og den store baltiske korfestivalen som arrangeres hvert fjerde år står på UNESCOs verdensarvliste for immateriell kulturarv. Korsang spilte en vesentlig rolle i «Den syngende revolusjonen», en betegnelse på de politiske omveltningene i Baltikum som ledet fram til uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991.
Det profesjonelle musikklivet har røtter tilbake til 1200-tallet, spesielt ved hoffet til storhertug Vytautas. Påvirkningen fra den katolske kirkemusikken økte fra 1300-tallet, og vestlig kunstmusikk fikk innpass gjennom kirke og hoff fra 1400-tallet. Den første samlingen musikk med litauiske tekster ble publisert i 1547. Under unionen med Polen og perioden som russisk provins begynte en assimilasjon av nabolandenes tonespråk. Italiensk opera fikk også innpass allerede fra 1636.
Ved Vilnius-akademiet ble musikkpraksis og -teori dyrket fra etableringen i 1579. Vilnius ble også et senter for orgelbygging. En nasjonal bølge, mest rettet mot russisk dominans, oppstod under andre halvdel av 1800-tallet, med aktive amatørkor og orkestre. Nesten alle komponister og folketonesamlere var organister, med Mikalojus Čiurlionis (1875–1911) som ledende talsmann.
Musikklivet blomstret i uavhengighetsperioden fra 1919–1940, med sentrum i Kaunas, der det ble etablert operateater (1920), ballettgruppe (1925), folkemusikkonservatorium (1930), musikkonservatorium (1933), flere symfoniorkestre og folkemusikkgrupper.
De fleste komponistene har utviklet en nasjonal stil, noen med folkelig tilsnitt (Stasys Šimkus (1887–1943)), andre med impulser fra ekspresjonisme (Juozas Gruodis (1884–1948)) eller impresjonisme (Jurgis Karnavičius (1884–1941)). Også under sovjetregimet (1940–1991) ble det nasjonale tonefallet dyrket av komponister og musikere, blant annet gjennom kor- og kammermusikk. Avantgarden tok også i bruk nyere impulser fra vestlig samtidsmusikk, som tolvtoneteknikk, aleatorikk og punktmusikk. Etter sovjetstatens fall har det skjedd en styrking av kulturelle kontakter med vestlige og nordiske land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.