Tre var lenge det viktigste bygningsmaterialet, en rekke borger i tre er ikke bevart for ettertiden. Borger i mur ble reist på 1200-tallet, bl.a. i Vilnius. Rester av den første katedralen i mur, reist i romansk-gotisk stil i Vilnius på 1200-tallet, finnes under dagens katedral. På 1300-tallet merkes innflytelse både fra vestlig og bysantinsk stil, men etter at katolisismen ble innført i landet, ble vestlige former etter hvert dominerende. Typisk for kirkearkitekturen på 1400- og 1500-tallet er hallkirker i teglsteinsgotikk. Et mesterverk i teglsteinsgotikk er kirken St. Anna (1499–1581) i Vilnius, som står flamsk teglsteinsgotikk nær i sin modellering av fasaden. Andre fremtredende gotiske bygninger er slottet på Trakaiøya og St. Bernardinkirken i Vilnius samt Perkūnas' hus i Kaunas. I andre halvdel av 1500-tallet og i første halvdel av 1600-tallet merkes innflytelse fra italiensk renessanse, f.eks. i Nedre slott i Vilnius samt palassene i Raudondvaris og Siesikai.

En tidlig barokkirke i Vilnius er Kasimirkirken (1604), inspirert av Il Gesù i Roma. Barokken nådde et høydepunkt mot slutten av 1600-tallet med Kamaldulenserklosteret (1667–74, fullført 1726) i Pažaislis, nær Kaunas. Et vakkert eksempel på polykrom arkitektur er den barokke St. Peter og Paulus-kirken i Vilnius (1668–76). På 1700-tallet ble det reist en rekke kirker hvor fasadene har slanke tvillingtårn, f.eks. benediktinerkirken St. Katarina (1741–42) i Vilnius, som dannet et mønster for lignende kirker andre steder i landet.

Nyklassisismen begynte å gjøre seg gjeldende fra slutten av 1700-tallet. Litauens fremste arkitekt på denne tiden, Laurynas Stuoka-Gucevičius (1753–99), ledet ombyggingen av Vilnius' katedral fra 1783 og rådhuset i Vilnius (1781–86) i nyklassisistisk stil. En imponerende katolsk rundkirke ble reist i Sudervė (1802–11), og dessuten en rekke palasser og herregårder.

Omkring 1900 ble arkitekturen preget av romantikk og historisme. Kunstskolen og banken i Kaunas ble begge reist i en klassisistisk-inspirert stil. Etterkrigstidens arkitektur ble tilpasset industrialismens og funksjonalismens idealer, men ble etter hvert mer regionalt preget. Nye byer som Elektrėnai og Visaginas vokste opp, likeledes moderne bydeler i Vilnius og Kaunas. Nyere arkitektur har tatt mer hensyn til det regionale særpreg, og bygninger verdt å nevne er Historisk museum i Vilnius (1980), Vilnius dramatiske teater (1981) samt Billedgalleriet i Kaunas (1988).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.