Tre var lenge det viktigste bygningsmaterialet, en rekke borger i tre er ikke bevart for ettertiden. Borger i mur ble reist på 1200-tallet, bl.a. i Vilnius. Rester av den første katedralen i mur, reist i romansk-gotisk stil i Vilnius på 1200-tallet, finnes under dagens katedral. På 1300-tallet merkes innflytelse både fra vestlig og bysantinsk stil, men etter at katolisismen ble innført i landet, ble vestlige former etter hvert dominerende. Typisk for kirkearkitekturen på 1400- og 1500-tallet er hallkirker i teglsteinsgotikk. Et mesterverk i teglsteinsgotikk er kirken St. Anna (1499–1581) i Vilnius, som står flamsk teglsteinsgotikk nær i sin modellering av fasaden. Andre fremtredende gotiske bygninger er slottet på Trakaiøya og St. Bernardinkirken i Vilnius samt Perkūnas' hus i Kaunas. I andre halvdel av 1500-tallet og i første halvdel av 1600-tallet merkes innflytelse fra italiensk renessanse, f.eks. i Nedre slott i Vilnius samt palassene i Raudondvaris og Siesikai.

En tidlig barokkirke i Vilnius er Kasimirkirken (1604), inspirert av Il Gesù i Roma. Barokken nådde et høydepunkt mot slutten av 1600-tallet med Kamaldulenserklosteret (1667–74, fullført 1726) i Pažaislis, nær Kaunas. Et vakkert eksempel på polykrom arkitektur er den barokke St. Peter og Paulus-kirken i Vilnius (1668–76). På 1700-tallet ble det reist en rekke kirker hvor fasadene har slanke tvillingtårn, f.eks. benediktinerkirken St. Katarina (1741–42) i Vilnius, som dannet et mønster for lignende kirker andre steder i landet.

Nyklassisismen begynte å gjøre seg gjeldende fra slutten av 1700-tallet. Litauens fremste arkitekt på denne tiden, Laurynas Stuoka-Gucevičius (1753–99), ledet ombyggingen av Vilnius' katedral fra 1783 og rådhuset i Vilnius (1781–86) i nyklassisistisk stil. En imponerende katolsk rundkirke ble reist i Sudervė (1802–11), og dessuten en rekke palasser og herregårder.

Omkring 1900 ble arkitekturen preget av romantikk og historisme. Kunstskolen og banken i Kaunas ble begge reist i en klassisistisk-inspirert stil. Etterkrigstidens arkitektur ble tilpasset industrialismens og funksjonalismens idealer, men ble etter hvert mer regionalt preget. Nye byer som Elektrėnai og Visaginas vokste opp, likeledes moderne bydeler i Vilnius og Kaunas. Nyere arkitektur har tatt mer hensyn til det regionale særpreg, og bygninger verdt å nevne er Historisk museum i Vilnius (1980), Vilnius dramatiske teater (1981) samt Billedgalleriet i Kaunas (1988).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.