Ladislav Novomeský, slovakisk lyriker, essayist, journalist og politiker; en av de mest sentrale modernistiske lyrikere i Slovakia. Med sin første diktsamling, Søndag (1927), uttrykte han i en balladepreget form sin solidaritet med storbyens sosiale tapere. Samlingene Romboid (1932) og Åpne vinduer (1936) er mer lekne i formen og viser hvordan dikteren beruses av den moderne urbane livsrytmen. Hans antagelig beste samling, Helgener utenfor bygda (1939), bærer preg av nysymbolistisk inspirasjon og er i sitt melankolske alvor et poetisk vitnesbyrd om verden på terskelen av den annen verdenskrig.

I sine mange innsiktsfulle essayer behandlet Novomeský kulturfenomener i sin samtid, mens han som politisk journalist skrev i samsvar med sin kommunistiske overbevisning og tilhørighet. I krigsårene var han en av de ledende skikkelsene i den slovakiske motstandsbevegelsen, og i perioden 1945–50 innehadde han høye politiske verv. 1951–55 satt han derimot i fengsel etter oppkonstruerte anklager om «borgerlig nasjonalisme». Han ble rehabilitert i 1963. I 1960-årene utgav han flere nye diktsamlinger. Derifra og andre dikt (1964) skildrer forfølgelsen og fengselsoppholdet. Novomeský forble en overbevist kommunist til sin død. Han kritiserte stalinismen, men også tendensene til å gjeninnføre pluralistisk demokrati i Tsjekkoslovakia i slutten av 1960-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.