Ladislav Novomeský, slovakisk lyriker, essayist, journalist og politiker; en av de mest sentrale modernistiske lyrikere i Slovakia. Med sin første diktsamling, Søndag (1927), uttrykte han i en balladepreget form sin solidaritet med storbyens sosiale tapere. Samlingene Romboid (1932) og Åpne vinduer (1936) er mer lekne i formen og viser hvordan dikteren beruses av den moderne urbane livsrytmen. Hans antagelig beste samling, Helgener utenfor bygda (1939), bærer preg av nysymbolistisk inspirasjon og er i sitt melankolske alvor et poetisk vitnesbyrd om verden på terskelen av den annen verdenskrig.

I sine mange innsiktsfulle essayer behandlet Novomeský kulturfenomener i sin samtid, mens han som politisk journalist skrev i samsvar med sin kommunistiske overbevisning og tilhørighet. I krigsårene var han en av de ledende skikkelsene i den slovakiske motstandsbevegelsen, og i perioden 1945–50 innehadde han høye politiske verv. 1951–55 satt han derimot i fengsel etter oppkonstruerte anklager om «borgerlig nasjonalisme». Han ble rehabilitert i 1963. I 1960-årene utgav han flere nye diktsamlinger. Derifra og andre dikt (1964) skildrer forfølgelsen og fengselsoppholdet. Novomeský forble en overbevist kommunist til sin død. Han kritiserte stalinismen, men også tendensene til å gjeninnføre pluralistisk demokrati i Tsjekkoslovakia i slutten av 1960-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.