Kvinnebunad fra Sunnfjord

Kvinnebunad fra Sunnfjord
/Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunad fra Sunnfjord. Bunaden er fortsatt i produksjon omtrent slik den ble skapt på Fylkesfiskarskulen omkring 1925.

Kvinnebunad fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunad fra Sunnfjord. Det er flere som produserer bunaden i litt ulike varianter. Denne har hodeplagg for gift kvinne, slik det leveres til den rekonstruerte bunaden. Her er denne varianten vist med forkle og sølvbelte i stedet for vevd belte og fangband.

Kvinnebunad fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Bolette Hovden Berge var elev på Fylkesfiskarskulen i 1925–26. Denne bunaden sydde hun til seg sjøl mens hun var elev der, og slik ser den ut i dag.

Bolette Hovden Berge
Av .

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Sunnfjord ble skapt ved Fylkesfiskarskulen i Florø i 1925, og den har mer eller mindre hatt samme form fram til i dag. Bunaden bygger på bevart draktmateriale fra Sunnfjord, men er ikke direkte kopiert etter tilsvarende gamle plagg.

Olina Fossheim ble tidlig interessert i folkedraktskikken i Sunnfjord, og samlet inn kildemateriale om folkedraktskikken i Jølster tidlig på 1900-tallet. Utgangspunktet hennes var den tradisjonelle draktskikken, men samtidig var hun bevisst på at en lokal bunad nok måtte skille seg fra de nasjonaldraktene som hadde vært i bruk i Sunnfjord rundt 1900. På bakgrunn av dette valgte Olina Fossheim et grønt ullstoff til livet på bunaden. Belegget for grønnfargen fant hun ved Bergen Museum: en trykt ermeopplut fra Søgnesand. Men det var ikke Olina som satte bunaden i produksjon. Det gjorde lærerne ved Fylkesfiskarskulen i Florø.

Mattea Engja ved Fylkesfiskarskulen hørte om arbeidet som Olina Fossheim hadde gjort, og sørget for å undersøke om de kunne få del i kunnskapen hennes. De fikk låne det gamle draktmaterialet hun hadde på det tidspunktet: ei skjorte, ei rød trøye, vevde forklær, ett kulørt mønstret bomullsforkle, stakker og flere liv. Vinteren 1925–1926 lagde det første elevkullet seg bunader fra Sunnfjord. Det ble også holdt kveldskurs i bunadsøm for de som ikke var elever. I miljøet omkring Sunnfjordlaget i Bergen var det også forsøkt å få til en Sunnfjordbunad, men det var skolen i Florø som var den ledende, og som fikk størst produksjon og spredning.

Etter endt skoleår i 1926 kom det tilbakemelding og fotografi til Olina om hvordan lærerne hadde løst oppgaven. Olina var ikke fornøyd. Spesielt var det vevde beltet helt fremmed for henne. Og hennes arbeid med den gamle draktskikken i Jølster fortsatte livet ut.

Bunaden har forandret seg en god del opp gjennom åra, og det er fortsatt flere som produserer bunad fra Sunnfjord med ulike variasjoner i dag. Heimen Husflid i Oslo fører én variant av bunaden og Husfliden i Bergen en annen variant. I tillegg produseres bunaden lokalt. Det er i tillegg gjort et grundig registreringsarbeid i Sunnfjord, som har resultert i en rekonstruert kvinnebunad med store variasjonsmuligheter i materialbruk, plaggkombinasjoner og farger.

Som så mange andre steder i landet har det også i dette området vært strid om hva som var den «rette» bunaden. Særlig kom dette fram i forbindelse med at bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag forsøkte å registrere gamle klesplagg og få laget en rekonstruert bunad. I dag er både bunadene som lages etter modellen fra 1920-tallet, og den rekonstruerte, i bruk.

Draktdeler

Liv

Livet er i mørkt grønt kledelignende ullstoff. Det er dekorert med grindvevde band i rygg, på skuldrene, rundt ermeåpning og rundt halsen ned til maljeduken. Noen liv har røde stoffkanter rundt ermeåpningen og halsåpningen. På andre liv er banda plassert slik at litt av det grønne livstoffet vises. Dekorbanda er i kulørt ullgarn og ¾ bleiket lingarn. Et par maljekluter er plassert i bryståpningen. Rektangulære tøystykker av lin med flerfarget broderi er sydd fast på livet. På hver side av åpningen er det påsydd tre sølvmaljer til å træ snørekjedet gjennom.

Stakk

Stakken er i et svart toskaft ullstoff, og har folder som er presset helt ned. Den har motfold midt bak og smalt, glatt fang. Nede er den kantet med samme stoffet som livet. Bredden på kanten varierer mye etter hvem som syr. På den første utgaven fra 1925–1926 var denne kanten 4,5 centimeter bred. I overkant var det først sydd fast et gult ullband som tittekant, senere har det blitt brodert en gul strek med tråd. Litt ovenfor den grønne kanten er det to rader med dekorband, maken til det som er på livet. Stakken er sydd fast til livet.

Trøye

De første bunadene som ble, lagd hadde ikke noen form for ytterplagg. Husfliden i Bergen forhandler i dag ei trøye som har bakgrunn i bevarte trøyer fra Sunnfjord. Den er kort, er åpen i brystet og har et par hekter i livet. Dekoren er broderi i blått med grønn markering rundt kanten på trøya. Grønt spesiallagd kanteband på ermene med litt broderi i grønt, gult og hvitt ovenfor. På skuldersømmen er det dekorert med broderi i blått, grønt, gult og hvitt.

Belte

De første bunadene som ble lagd, hadde belte av et bredt vevd band. Det ble lukket foran med metallspenne, og hadde lange belteender som hang ned. Beltet har blitt brukt med eller uten forkle under. Bakgrunnen for det vevde beltet er ikke kjent. Etter hvert er det også blitt tatt i bruk stølebelte til bunaden. Det er rike tradisjoner for bruk av stølebelter i Sunnfjord, men ikke alle som brukes til bunaden i dag, er lagd med det gamle metallet som rettesnor.

Skjorte

Det brukes for det meste linskjorte til bunaden. Den er lagd med utgangspunkt i bevarte skjorter fra området, uten at de nødvendigvis er nøyaktig kopiert. De har brodert krage, håndlinninger og bringelister i enkel uttrekkssøm, maurgang og stavtagger. De gamle skjortene hadde knapphull i kragen til å træ halsknappen gjennom, men i håndlinningene var det ikke knapphull, bare hekter. På bunadskjortene er det ikke knapphull i kragen, men derimot på håndlinningene.

Forkle

De første bunadene hadde forkle i mønstret ullmusselin eller stripet forkle av det som var i handelen. Slike stoffer ble etter ei tid vanskelige å skaffe. På 1960-tallet kom vevde ullforklær til, og Heimen fører i dag et stripet forkle vevd i gloriagarn/mercerisert bomull. Husfliden i Bergen fører et forkle vevd i ull. Bunaden brukes også uten forkle.

Lomme

De første bunadene som ble lagd, hadde ikke lomme. Det er i dag flere ulike løslommer som brukes til bunaden. De hektes i stakkelinninga i en sølvkrok eller messingkrok, og har broderi på framstykket.

Hodeplagg

Tradisjonelt har det vært brukt ulike hodeplagg i ulike deler av Sunnfjord. Det mest kjente hodeplagget er den høye lua som ble brukt i Jølster, høgehua. Den er også i bruk til bunaden. Noen får lagd seg hodeplagg i tråd med tradisjonen, men det lages også noen luer som er inspirert av de gamle luene. De første bunadene som ble lagd, hadde ikke hodeplagg, og mange velger også i dag å gå barhodet.

I Sunnfjord-regionen fins både tobladsluer, hornhuer og kyser. Tobladslua fra Jølster og rondehua fra andre områder som Gaular, Fjaler og Naustdal er de typene som blir produsert i dag. Heimen fører ei lue i svart, damasklignende stoff i kunstsilke. Den har fasong med tilnærmet kvadratisk pull og rektangulært pannestykke. Delene er sydd sammen uten rynking. Lua kan være dekorert med hvit blonde langs framkant og sider, og den kan ha svarte knytteband.

Ytterplagg

Det er ikke belegg for bruk av kep i Sunnfjord. Men noen bruker en kep som er utarbeidet av husflidsbransjen. Den brukes mange steder i landet, uten tilhørighet til en spesiell draktskikk.

Understakk og strømper

Mange bruker understakk i rødt eller grønt Solberg-stoff, eller en annen type stoff. Understakken er utskrådd, har løse legg eller rynket bak. Noen har rynket kappe med påsydde fløyelsband. Den ble ikke lagd til bunadene i 1925–1926, men kom en del år senere. Det brukes svarte strømper.

Metall

Det lages i dag flere typer sølv med utgangspunkt i bevart materiale fra Sunnfjord. Noe av sølvet er direkte kopiert etter det gamle, og noe er inspirert av det. Til denne bunaden er det vanlig å bruke en dobbel halsknapp eller ei nål formet som en slik, øverst i skjorta. I tillegg kommer ei bringesølje og mansjettknapper. Maljene og kjedet er i sølv, og stølene på beltet er også i sølv. Tradisjonelt har det blitt brukt både sølvfarget og forgylt sølv i området. Sølvfarget brukes mye til bunaden i dag.

Lommekroken er enten i sølv eller messing.

En del produsenter markedsfører sølv som de hevder «hører til» denne bunaden. Blant annet er ei rosesølje mye brukt, uten at den har forankring i vestnorsk drakttradisjon. De som har gammelt arvesølv fra området, kan gjerne bruke det.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg