Kunsten i fransk Canada på 1600- og 1700-tallet var knyttet til den katolske kirken. Særlig typisk var kirkeutsmykninger og religiøse treskulpturer.

I engelsk Canada var motiver fra naturen populært, f.eks. fjell og fosser. Etter hvert ble også heroiserende slagmotiver og portretter av generaler og indianerhøvdinger vanlige. To kunstnere som ble svært populære, var Paul Kane og Cornelius Krieghoff.

Fra slutten av 1890-årene ble kunsten påvirket av fransk impresjonisme. Omkring 1910 oppstod det i Toronto en reaksjon på denne kunsten, og noen malere gikk sammen i gruppen The Group of Seven, som ville skape en ny og egen kanadisk kunst. De var hovedsakelig landskapsmalere og valgte motiver fra villmarken. Deres formspråk var figurativt, og vi finner paralleller i bl.a. samtidig norsk nasjonalromantisk og symbolistisk maleri. Gruppen bestod av Tom Thomson (1877-1917), J. E. H. MacDonald (1873-1932), Lawren Harris (1885-1970), Arthur Lismer (1885-1909), F. Horsman Varley (1881-1969), Franklin Carmichael (1890-1945) og Frank H. Johnston (1888-1949).

Canadian Group of Painters,som hadde mye til felles med Group of Seven, hadde sterke ekspresjonistiske trekk. Emily Carr fra British Columbia skapte bilder med motiver fra indianerkulturen på vestkystens øyer.

Modernismen hadde lenge problemer med å finne fotfeste i Canada. Gjennombruddet kom først i 1948 i Québec. I spissen for en avantgardistisk bevegelse, den såkalte automatismen, stod Paul-Émile Borduas. Dette innebar et definitivt gjennombrudd for en franskpåvirket surrealisme og abstrakt kunst i Canada.

Fra 1950-årene fremstod Toronto som metropolen, også kunstnerisk. Fremtredende var gruppen Painters Eleven med sentrale figurer som J. W. G. MacDonald, Jack Bush, Harold Town og William Ronald. Av den mer internasjonalt orienterte gruppen rundt galleriet Isaac kan nevnes sentrale navn som Michael Snow, Graham Coughtry, Joyce Wieland, Gordon Rayner, Dennis Burton, Robert Hedrick og John Meredith.

I 1960- og 1970-årene opplevde Canada en ny nasjonalisme utsprunget fra ønsket om å frigjøre seg fra USA. Den nasjonalistiske kunstnergruppen rundt Jack Chambers og Greg Curnoe ble dominerende. Moderne kanadisk kunst har likevel vært sterkest påvirket av amerikansk kunst, især av Jackson Pollock. En fremtredende internasjonalt orientert og kjent kunstner var Jean Riopelle (1923-2002).

Bestod mest av skulptur i stein, bein o.l., og senere grafikk. Den største samling kanadisk-indiansk kunst finnes i dag i National Museum of Man i Ottawa. Særlig kjent er deres utskårne totempæler, hvorav bare et fåtall er bevart.

Indiansk, inuittisk og asiatisk kunst har også vært en viktig inspirasjonskilde i moderne kanadisk kunst. I 1960-årene startet kanadierne KSAN-prosjektet, som gikk ut på å blåse nytt liv i indiansk kunst, også litteratur og musikk. Man tok opp igjen gamle tradisjoner, legender og myter, og søkte tilbake til de eldste kjente mønstre og stilretninger innen treskurd og annen billedkunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.