Inuitenes og indianernes musikk fortsatte etter koloniseringen å leve relativt upåvirket av kolonimakten, se inuit (musikk). Folkemusikken omfatter også et utall tradisjoner knyttet til de ulike innvandrergruppene. De fransk-kanadiske og britisk-kanadiske dominerer, men også en rekke andre grupper av forskjellig etnisk herkomst (med tysk, italiensk, ukrainsk, skandinavisk, baltisk og annen europeisk bakgrunn, kinesisk, japansk, indisk og arabisk, afroamerikansk osv.) fortsetter å dyrke sine egne musikkformer innenfor rammen av en felles kanadisk kultur.

Under kolonitiden ble grunnen lagt for et moderne musikkliv etter europeisk mønster. De tidligste komponistene fra pionertiden var dyktige håndverkere, som skrev musikk innenfor europeiske form- og stilidealer. Den betydeligste var Joseph Quesnel. Et offentlig, nasjonalt musikkliv tok form etter unionen (1867), delvis som en følge av fremveksten av tallrike korselskaper på slutten av 1800-tallet. Frem til den første verdenskrig var musikkproduksjonen innenfor større former dominert av korverk i kantate- eller oratorieformat, komponert av innfødte og emigranter. Calixa Lavallée skrev operetter, konsertouvertyrer og pianostykker (bl.a. det populære stykket Papillon); mangelen på permanente orkestre skapte lite marked for instrumentalmusikk, og etter at han hadde komponert nasjonalsangen O, Canada (1880), bosatte han seg i USA.

Det organiserte musikklivet vokste raskt etter den første verdenskrig. Utviklingen har vært preget av innsatsen til allsidige pionerer som Sir Ernest MacMillan, Healey Willan og Claude Champagne. Dagens komponister er aktive innenfor de ulike retninger av 1900-tallets internasjonale tonespråk. Blant de mest kjente er Serge Garant, Gilles Tremblay, R. Murray Schafer, André Prévost og Bruce Mather.

Canada har hatt utøvere med internasjonalt ry, som Glenn Gould, Edward Johnson, Maureen Forrester og Kathleen Parlow. I dag omfatter kanadisk musikkliv mer enn 50 symfoniorkestre, derav 10 profesjonelle, operakompanier i de større byene, konservatorier og musikkinstitutter ved om lag 30 universiteter.

Canada har fostret en rekke verdenskjente artister innen moderne populærmusikk, selv om mange av dem har bosatt seg i USA og ofte blir tatt for amerikanere. Nevnes kan Oscar Peterson, Joni Mitchell, Neil Young, Leonard Cohen, The Band, Bryan Adams og k. d. lang. Mange franskspråklige artister har også hevdet seg internasjonalt, f.eks. Gilles Vigneault og Robert Charlebois. Céline Dion har hatt stor suksess på begge språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.