tsimshian – Store norske leksikon

Tsimshian er en folkegruppe fra den nordamerikanske nordvestkysten. Sammen med andre grupper, som tlingit og haida, er de en del av en større kulturregion som befolkes av nordvestkystfolkene. Tsimshian er ikke en strengt definert gruppe, men en fellesbetegnelse på de mange ulike stammene som opprinnelig snakket en av de fire dialektene som utgjorde tsimshian-språket. I 2016 var det i rundt 2 700 som oppga at de snakket tsimshian, og ytterligere 5 900 som hevdet å være av tsimshian-avstamming.

Faktaboks

Også kjent som: 'Skeena-elvens folk'

Samfunn

Tsimshian var opprinnelig matrilineære, som vil si at avstamming kun regnes gjennom morsiden. Samfunnet var organisert rundt diverse langhusbebyggelser. Hvert langhus kunne huse en utvidet familie sentrert rundt en enkelt ættelinje og deres ektefeller. Hver ættelinje tilhørte én av fire klaner, og hver klan var eksogam, som vil si at man giftet seg på tvers av klaner. Disse klanene var hierarkisk ordnet og klanstilhørighet var i stor grad bestemmende for sosial status.

Tsimshian er også kjente for sine utsmykkede og fargerike totempæler og for sine altomfattende potlatch-fester.

Økonomi

Som andre nordvestkystfolk, bodde tsimshian i permanente landsbyer langs store fiskeelver. Den tradisjonelle hovednæringen var fiske, og sedertrær utgjorde et av deres viktigste materialer brukt til husbygging, klær, våpen, kanoer og kunsthåndverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folkegrupper i Nord-Amerika

Ola Gunhildrud Berta

Postdoktor , Universitetet i Bergen