Foreldre: Godseier Wilhelm Mohr (1886–1978) og Emily Holm (1886–1987).
Gift 1942 med Jonna Melandsø (17.5.1918–31.8.1978), datter av grosserer Idar Melandsø (1890–1956) og Thyra Ida van Deurs (1895–1975).
Sønnesønn av Conrad Mohr (1849–1926); brorsønn av Anton Mohr (1890–1968; se NBL1, bd. 9).
Wilhelm Mohr var en norsk flyoffiser med generalløytnants grad. Mohr hadde en lang karriere i Forsvaret, før, under og etter andre verdenskrig, inklusive som sjef for Luftforsvaret, 1963–1969. Han var høyt dekorert og regnet som en av landets fremste krigshelter.
Mohr var også en pådriver for luftsikkerhet, og bidro til dette gjennom både offentlige funksjoner og frivillig innsats.
Wilhelm Mohr startet sin militær utdanning ved Hærens flyskole i 1937, og gjennomførte deretter Krigsskolen (1937–1939). Etter endt krigsskole ble han opptatt til flyingeniørstudier ved Massachussets Institute of Technology (MIT), men dette måtte oppgis som følge krigen.
Etter krigen gjennomførte Mohr NATO Defence College (1954).
Mohrs militære karriere er knyttet både til andre verdenskrig – med oppbyggingen av det norske luftforsvaret og aktiv krigstjeneste – og til Forsvaret i etterkrigstida.
Ved angrepet på Norge 9. april 1940 tjenestegjorde Mohr som flyger i Trøndelag flygeavdelings på Værnes, og som nestkommanderende ved avdelingens speiderving. Denne ble forflyttet til Sør-Norge for å støtte den norske motstanden der, med Mohr som vingens sjef.
Etter krigshandlingenes opphør tok Mohr seg over til Shetland, og fra England til Canada. Her deltok han i oppbyggingne av den norske flygerutdanningen ved Little Norway, der han virket som hovedlærer.
I 1941 ble Mohr kalt tilbake til Storbritannia, og ble innrullert i Royal Air Force (RAF). Etter utdanning og trening der ble han i januar 1941 beordret til tjeneste i i den norske 332-skvadronen, og ble i mai utnevnt til dens sjef. Mohr deltok gjennom resten av krigen aktivt i operasjoner over Den engelske kanal og inn på kontinentet. Han deltok også i invasjonen av Normandie i juni 1944, og ble to ganger såret.
Etter krigen fortsatte Mohr i Luftforsvaret; først som stabssjef ved Luftkommando Østlandet, deretter, fra 1949, ved Luftforsvarets overkommando. I perioden 1952–1954 var han stasjonssjef ved Gardermoen flystasjon, hvoretter han gikk tilbake til Luftkommando Østlandet, som oberst og nestkommanderende ved den operative kommandoen. I 1955 ble han utnevnt til stabssjef i Forsvarsstaben. I 1957 tjenestegjorde Mohr til NATO-tjeneste i Washington, DC, som sekretær for formannen i alliansens militærkomité. Mohr var en periode (1946–1949) også adjutant for kong Haakon 7.
Fra 1960 til 1963 var Mohr stabssjef i Luftforsvarets overkommando, for så å bli beordret som sjef for Luftforsvaret (1963–1969); fra 1964 med generalløytnants grad. Hans siste militære beordring var som nestkommanderende for NATOs flystyrker i Nord-Europa, ved NATO-hovedkvarteret på Kolsås. Mohr avsluttet sin karriere i Forsvaret som Direktør for Forsvarets høgskole (1972–1975).
I perioden 1977–1989 var Mohr formann i Flyhavarikommisjonen.
Allerede i 1942, etter raidet mot Dieppe, ble Wilhelm Mohr dekorert med Krigskorset; senere Krigskorset med sverd så vel som en rekke andre norske og utenlandske ordener, inklusive den britiske Distinguished Flying Cross og amerikanske Legion of Merit.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.