pidion ha-ben

Pidion ha-ben er den jødiske betegnelsen på farens plikt til å løse ut sin førstefødte sønn. Forpliktelsen omfatter alle førstefødte guttebarn «som åpner mors liv». Dette skal skje når gutten er minst 30 dager gammel.

Plikten til å utløse alle førstefødte, både dyr og mennesker, nevnes allerede i forbindelse med utvandringen fra Egypt (2. Mosebok, 13,13–14). Etter utvandringen skulle alle førstefødte gutter tilhøre guddomen og utføre prestetjenester av forskjellig art. I 4. Mosebok 18,16 fortelles det hvordan faren kan løse sin førstefødte sønn fra denne forpliktelsen (4. Mosebok 44–51). Bare levittene skulle nå tilhøre guddommen og utføre prestetjenster. Barn av fedre eller mødre som regnes som etterkommere av de prestelige slektene Kohen og Levi, blir derfor ikke utløst. 

Tradisjonene rundt denne skikken ble utarbeidet av de såkalte gaonim en gang i perioden mellom ca 500 – 1000 evt. Ritualet utføres når barnet er 31 dager gammelt, forutsatt at barnet har «åpnet mors liv».  Plikten omfatter derfor ikke barn som blir født gjennom keisersnitt eller der moren tidligere har hatt en abort eller født en jente.  

Under selve seremonien gir barnets far en symbolsk sum på fem shekel av sølv til en prest (Kohen), som erstatning for å gi ham sønnen til prestelig tjeneste. Presten resiterer spesielle bønner og velsigner barnet med den aronittiske velsignelse (Herren velsigne deg og bevare deg!....). Deretter holdes et festlig måltid. 

Å utløse sønnen er en av farens plikter overfor sønnen. Han må gjennomføre dette ritualet, også når han ikke befinner seg på samme sted som barnet. Hvis faren, av en eller annen grunn, ikke har holdt en pidion ha-ben da gutten var liten, kan gutten selv organisere en slik sermoni når han er religiøst myndig, det vil si over 13 år.

Innenfor reformjødedommen er det ikke lenger vanlig å skille mellom vanlige jøder og prester og levitter. De aller fleste reformjøder velger derfor å ikke praktisere denne skikken.