Kari Gravklev er en norsk scenograf og kostymedesigner. Hun var fast ansatt som scenograf på Hålogaland Teater i 1972–79 og hadde scenografien til et flertall av teatrets oppsetninger i denne perioden, blant dem Det e hær æ høre tel (1973) og Peer Gynt (1975). Blant hennes oppgaver på 1980- og 90-tallet var Wedekinds Lulu (Trøndelag Teater 1985), Ibsens Når vi døde vågner (Rogaland Teater 1990). Sofokles' Antigone (Det Norske Teatret 1991), Tsjekhovs Tre systrer (Det Norske Teatret 1993), Anouilhs Lerka Jeanne d'Arc (Det Norske Teatret 1995) og Shakespeares Macbeth (Det Norske Teatret 1999). Gravklev var dessuten designeren bak vettedraktene som ble brukt under åpningsseremonien til OL på Lillehammer i 1994.

Blant hennes arbeider etter tusenårskiftet kan nevnes scenografien på Jon Fosses Vakkert (2001), Tsjekhovs Måken (2003) og Woyzeck (2014), for Det Norske Teatret. Ved Nationaltheatret har hun i samme periode hatt ansvar for scenografi blant annet på Evripides' Medea (2002), Ibsens Vildanden (2004), Hedda Gabler (2006) og Rosmersholm (2008), samt en særs minimalistisk løsning for Lygres Jeg forsvinner (2010).

Gravklev har seks ganger vært nominert til Heddaprisen for sin scenografi eller kostymedesign, og en gang har hun mottatt prisen: I 2003 fikk hun den for scenografi og kostymedesign til Seie-seiarens song på Det Norske Teatret. Hun var også nominert i 1999 for sitt arbeid med Stengde dører (Det Norske Teatret), i 2000 for Ingenting om nattergalen (Det Norske Teatret), i 2007 for Tvillingar (Det Norske Teatret), i 2008 for Eg er vinden (Nationaltheatret) og i 2010 for Don Carlos (Det Norske Teatret).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.