Kari Gravklev var fast ansatt som scenograf på Hålogaland Teater i 1972–1979 og hadde scenografien til et flertall av teatrets oppsetninger i denne perioden, blant dem Det e hær æ høre tel (1973) og Peer Gynt (1975). Blant hennes oppgaver på 1980- og 1990-tallet var Frank Wedekinds Lulu (Trøndelag Teater 1985), Henrik Ibsens Når vi døde vågner (Rogaland Teater 1990). Sofokles' Antigone (Det Norske Teatret 1991), Anton Tsjekhovs Tre systrer (Det Norske Teatret 1993), Jean Anouilhs Lerka Jeanne d'Arc (Det Norske Teatret 1995) og Shakespeares Macbeth (Det Norske Teatret 1999).
Blant hennes arbeider etter tusenårskiftet kan nevnes scenografien på Jon Fosses Vakkert (2001), Tsjekhovs Måken (2003), Eugene O'Neills Sorga kler Elektra (2012) og Robert Wilson, Kathleen Brennan og Tom Waits' Woyzeck (etter Georg Büchner, 2014), for Det Norske Teatret. Ved Nationaltheatret har hun i samme periode hatt ansvar for scenografi blant annet på Evripides' Medea (2002), Ibsens Vildanden (2004), Hedda Gabler (2006) og Rosmersholm (2008), samt en særs minimalistisk løsning for Arne Lygres Jeg forsvinner (2010).
Kari Gravklev har også arbeidet i Sverige, blant annet med scenografi og kostymedesign til Lygres Ingenting av mig (Stockholms Stadsteater, 2014), Ingmar Bergmans Den gode viljan (Dramaten, 2016) og Sofokles' Oidipus og Antigone (begge på Dramaten i 2017).
Gravklev var dessuten designeren bak vettedraktene som ble brukt under åpningsseremonien til OL på Lillehammer i 1994.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.