Dramatiska Teatern

Dramatiska Teatern er den svenske nasjonalscenen for skuespill, gjerne kalt Dramaten.

Det første kjente spillestedet i Stockholm, Lejonkulan, der det ble fremført studentteater, ble ødelagt ved slottsbrannen i 1697. I 1699 tilkalte Karl 12 en profesjonell fransk teatertrupp som ble noen år, og i 1737 ble Kongliga Swenska Skådeplatsen opprettet med adelig amatørteater. Her ble Ludvig Holberg spilt i svensk oversettelse, noe som skapte behov for en egen svensk dramatikk.

Den teaterinteresserte Gustav 3 grunnla i 1773 operascenen Kungliga Teatern og bidro til at en profesjonell svensk operakultur fikk utvikle seg. Samtidig blomstret taleteateret på private slottsscener, og i 1788 tok Gustav 3 initiativet til opprettelsen av et nasjonalt dramatisk teater etter modell av Comédie-Française, og Kongliga Svenska Dramatiska Theatern hadde sin første premiere 1789, med Gustaf Mauritz Armfeldt som teatersjef, men i praksis under kongens direkte ledelse.

Dramaten hadde teatermonopol i Sverige til 1842, og var underlagt hoffet til 1888, da skuespillerne overtok driften, med Gustaf Fredriksson og Nils Personne vekselvis i ledelsen frem til 1908. Den nåværende bygningen ble tatt i bruk i 1908. I tillegg til hovedscenen spilles det på flere biscener.

En rekke av Sveriges fremste teaterfolk har ledet Dramaten, blant andre Tor Hedberg i 1910–1922, Olof Molander i 1934–1938, Pauline Brunius i 1938–1948, Karl Ragnar Gierow i 1951–1963, Ingmar Bergman i 1963–1966 og Erland Josephson i 1966–1975. Teatersjef i 2015-2019 var nordmannen Eirik Stubø.

Dramaten har i alle år vært Sveriges ledende teater, og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av ny svensk dramatikk. I etterkrigstiden har særlig Alf Sjöbergs og Ingmar Bergmans oppsetninger preget teateret.