Dramatiska Teatern, den svenske nasjonalscene for skuespill, gjerne kalt Dramaten. Det første kjente spillestedet i Stockholm, Lejonkulan, der det ble fremført studentteater, ble ødelagt ved slottsbrannen 1697. I 1699 tilkalte Karl 12 en profesjonell fransk teatertrupp som ble noen år, og 1737 ble Kongliga Swenska Skådeplatsen opprettet med adelig amatørteater. Her ble Holberg spilt i svensk oversettelse, noe som skapte behov for en egen svensk dramatikk. Den teaterinteresserte Gustav 3 grunnla 1773 operascenen Kungliga Teatern og bidrog til at en profesjonell svensk operakultur fikk utvikle seg. Samtidig blomstret taleteateret på private slottsscener, og 1788 tok Gustav 3 initiativet til opprettelsen av et nasjonalt dramatisk teater etter modell av Comédie-Française, og Kongliga Svenska Dramatiska Theatern hadde sin første premiere 1789, med Gustaf Mauritz Armfeldt som teatersjef, men i praksis under kongens direkte ledelse.

Dramaten hadde teatermonopol i Sverige til 1842, og var underlagt hoffet til 1888, da skuespillerne overtok driften, med Gustaf Fredrikson og Nils Person vekselvis i ledelsen frem til 1908. Nåværende bygning ble tatt i bruk i 1908. I tillegg til hovedscenen spilles det på flere biscener. I senere år har en rekke av Sveriges fremste teaterfolk ledet Dramaten, bl.a. Tor Hedberg 1910–22, Olof Molander 1934–38, Pauline Brunius 1938–48, Karl Ragnar Gierow 1951–63, Ingmar Bergman 1963–66 og Erland Josephson 1966–75. Dramaten har i alle år vært Sveriges ledende teater, og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av ny svensk dramatikk. I etterkrigstiden har særlig Alf Sjöbergs og Ingmar Bergmans oppsetninger preget teateret. Teatersjef fra 2002 er Staffan V. Holm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.