Kaja Kallas

Kallas ble født i Tallinn og vokste opp i en innflytelsesrik estisk familie. Faren Siim Kallas ble etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 Estlands sentralbanksjef før han i 1995 fortsatte sin politiske karriere. Han inntok flere statsrådsposter, var estisk statsminister fra januar 2002 til april 2003 og var visepresident i EU-kommisjonen fra 2004 til 2014.

Kallas studerte jus ved universitetet i Tartu og økonomi ved Estonian Business School i Tallinn. I perioden 1997–2011 arbeidet hun som advokat med fokus på konkurranserett, samtidig som hun hadde en rekke styreverv i forskjellige estiske bedrifter.

I 2010 gikk Kallas inn i politikken og ble året etter valgt inn i den estiske nasjonalforsamlingen Riigikogu som representant for det sentrumsliberale Reformpartiet, et parti som hadde blitt stiftet og i en tiårsperiode ledet av hennes far, Siim Kallas.

Etter tre år i den estiske nasjonalforsamlingen ble Kallas i juni 2014 valgt inn i Europaparlamentet, der hun satt fram til 2018. Hun arbeidet spesielt aktivt med digitaliseringspolitikk og forholdet mellom EU og Ukraina.

Etter å ha blitt nestleder i Reformpartiet i 2013, tok Kallas over ledervervet i 2018. Det samme året vendte hun tilbake til estisk politikk og ledet i 2019 Reformpartiet fram til det beste valgresultatet i partiets historie. Reformpartiet fikk 29 prosent av stemmene og 34 av de 101 plassene i parlamentet.

President Kersti Kaljulaid ga etter valget Kallas i oppdrag å danne regjering, men hennes regjeringsalternativ fikk ikke det nødvendige flertallet i parlamentet. I stedet ble det Jüri Ratas fra det neste største partiet, Senterpartiet, som klarte å danne regjering.

Da regjeringen til Ratas trakk seg 13. januar 2021, ga president Kaljulaid på ny Kallas i oppdrag å danne regjering. Denne gangen lyktes hun å få med seg Senterpartiet i en bredere koalisjon. Da det estiske parlamentet 26. januar 2021 stemte for koalisjonsregjeringen, ble Kallas Estlands første kvinnelige statsminister. Antallet kvinner i regjeringen var rekordhøyt. 7 av de 15 regjeringsmedlemmene var kvinner. Det var også første gang i historien at Estland hadde en kvinnelig president og en kvinnelig statsminister samtidig.

Etter uenigheter med Senterpartiet brøt koalisjonsregjeringen sammen 14. juli 2022. Fire dager senere ble Kallas statsminister for en ny regjering bestående av Reformpartiet, sosialdemokratene og partiet Isamaa.

Etter parlamentsvalget 5. mars 2023 fikk Kallas fornyet tillit som statsminister. Reformpartiet dannet denne gang regjering sammen med sosialdemokratene og partiet Estland 200.

I august 2023 ble Kallas utsatt for sterk kritikk etter at estisk media kunne avsløre at hennes ektemann Arvo Hallik eide deler av et selskap som selv etter den russiske invasjonen i Ukraina hadde fortsatt virksomheten sin i Russland. Kallas nektet for at hun hadde gjort noe galt og avslo oppfordringene om å gå av som statsminister.

I november 2023 bekreftet Kallas under et møte i USA at hun var interessert i å ta over jobben som generalsekretær i NATO etter Jens Stoltenberg.

• Estland
• Estlands politiske system
• Estlands samtidshistorie