Kersti Kaljulaid er Estlands femte president. Politisk har hun markert seg som økonomisk konservativ, men liberal i sosiale og kulturelle spørsmål. I 2016 ble hun, som Toomas Hendrik Ilves’ etterfølger, landets første kvinnelige president.

Kersti Kaljulaid ble født i i Tartu og vokste opp i trange økonomiske kår i sovebyen Mustamäe i Tallinn. Hennes enslige mor Lindu Kaljulaid arbeidet med mikrobiologisk forskning, og Kersti ønsket også å bli forsker. I 1987 tok hun gymnaseksamen med utmerkede resultater og fikk opptak ved Universitetet i Tartu, der hun studerte genetikk ved biologisk-geografisk fakultet. I 1992 fullførte hun studiene cum laude, men valgte av økonomiske årsaker å søke arbeid i næringslivet. Hun arbeidet i de påfølgende årene med salg av telefonsentraler, som selger og styremedlem hos Estlands første kommersielle internettleverandør og som selger og analytiker i bankvesenet.

I 1999 ble Kaljulaid rekruttert som økonomisk rådgiver for statsminister Mart Laar. Etter Laars avgang i 2002 arbeidet hun som avdelingsleder og senere direktør for Iru energiverk fram til 2004. Fra 2004 og fram til presidentutnevnelsen var hun Estlands medlem i EUs revisjonsrett. Hun har også hatt rådsverv ved det estiske genomsenteret og ved Universitet i Tartu og har vært radioprogramleder.

Kaljulaid har aldri markert seg som partipolitiker. Hun var medlem i konservative Pro Patria i perioden 2001-2004, men stilte ikke til valg. Som Estlands medlem i EUs revisjonsrett 2004–2016 valgte hun å stå helt utenfor partipolitikken. Ved presidentvalget i 2016 var hun ikke blant de opprinnelige kandidatene og drev selv ingen valgkamp. Da ingen av kandidatene fikk tilstrekkelig flertall, ble hun i parlamentet foreslått som presidentkandidat og kort etter valgt med stort flertall. Den 10. oktober 2016 ble hun innsatt som Toomas Hendrik Ilves’ etterfølger og ble med det Estlands første kvinnelige president. Hun var 46 år da hun ble innsatt, og ble med dette den yngste presidenten i landets historie. 

Politisk står hun for en konservativ økonomisk politikk, men for et liberalt syn i en rekke sosiale spørsmål, som LHBT-rettigheter og immigrasjon, og som tilhenger av en aktiv og sterk frivillig sektor. Hun er uttalt tilhenger av sekulære prinsipper og valgte som første president å avstå fra takkegudstjeneste ved innsettelsen.

Kaljulaid fikk sin første datter som 18-åring, giftet seg i 1988 med Taavi Talvik og tok etternavnet Talvik. Da de skilte seg i 1998 tok hun tilbake navnet Kaljulaid. Hun giftet seg senere med Georgi-Rene Maksimovski. Hun har to barn fra første og to fra andre ekteskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. september skrev Knut Are Tvedt

Mangler faktaboks med biografiske opplysninger.

24. september svarte Ida Scott

Hei,
Takk for innspill, jeg har nå laget en faktaboks.
Mvh
Ida Scott, redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.