Josef Hora, tsjekkisk dikter og journalist; betydelig litteraturkritiker og organisator av forfatternes felles front mot fascismen. Han arbeidet i sosialdemokratisk og kommunistisk presse til 1929, da han sammen med flere diktere brøt med kommunistpartiet. Hans diktning utviklet seg fra impresjonistisk livsutfoldelse og brytninger mellom drøm og virkelighet til dypere, meditativ naturlyrikk i Hjertet og verdens larm (1922) og Strenger i vinden (1927). Inspirert av Albert Einstein og Henri Bergson, og i indre konflikt etter en reise til Sovjetunionen, skapte han en kosmisk diktning der opplevelsen av tid og rom finner mange nye uttrykk (To minutters stillhet, 1934). I meditasjoner over Máchas diktning, versromanen Violinisten Jan (1939), og i Askepotts have (1940), dominerer kjærligheten til fedrelandet; her når Hora den reneste tone og høyeste billedrikdom i sin poesi. Hans fremragende gjendiktninger av russisk poesi (Sergej Jesenin, Boris Pasternak) og hans personlige omsorg for nye talenter (Jaroslav Seifert m.fl.) fikk stor betydning for nyere tsjekkisk diktning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.