Josef Hora var en tsjekkisk dikter og journalist.
Hora var en betydelig litteraturkritiker og organisator av forfatternes felles front mot fascismen. Han arbeidet i sosialdemokratisk og kommunistisk presse til 1929, da han sammen med flere diktere brøt med kommunistpartiet.
Hans diktning utviklet seg fra impresjonistisk livsutfoldelse og brytninger mellom drøm og virkelighet til dypere, meditativ naturlyrikk i Srdce a vřava světa (Hjertet og verdens larm, 1922) og Struny ve větru (Strenger i vinden , 1927). Inspirert av Albert Einstein og Henri Bergson , og i indre konflikt etter en reise til Sovjetunionen , skapte han en kosmisk diktning der opplevelsen av tid og rom finner mange nye uttrykk i Dvě minuty ticha (To minutters stillhet, 1934).
I meditasjoner over Karel Hynek Máchas diktning (Máchovské variace, 1936), versromanen Jan Houslista (Violinisten Jan, 1939), og i Zahrada Popelčina (Askepotts have, 1940), dominerer kjærligheten til fedrelandet; her når Hora den reneste tone og høyeste billedrikdom i sin poesi.
Hans fremragende gjendiktninger av russisk poesi (Sergej Jesenin, Boris Pasternak) og hans personlige omsorg for nye talenter (Jaroslav Seifert med flere) fikk stor betydning for nyere tsjekkisk diktning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.