Nicolaus Copernicus. Radering fra 1500-tallet.
Copernicus' fremstilling av det heliosentriske verdenssystem. Etter hans verk De Revolutionibus Orbium Coelestium.
Nicolaus Copernicus var en polsk geistlig og astronom som foreslo et astronomisk system der grunnideen var at Jorden kretser rundt Solen og roterer om sin egen akse.
Dette kopernikanske verdensbildet brøt med det eldre ptolemeiske verdensbildet (etter Ptolemaios), som gikk ut i fra at Jorden er universets midtpunkt.
Copernicus var den første som ga en klar og systematisk fremstilling av argumentene mot et geosentrisk verdensbilde til fordel for et heliosentrisk verdensbilde. Han var ikke den første som fremsatte hypotesen om dette, men var inspirert av arbeidet til Aristarkhos. Copernicus var overbevist om at Ptolemaios' geosentriske verdenssystem ikke kunne stemme med virkeligheten. Copernicus hadde utviklet det nye verdenssystemet allerede i 1507. I 1514 sendte han en kort sammenfatning av sine ideer, kjent som «Commentariolus», til venner og kolleger, men arbeidet ble etter hvert kjent i en videre krets. I 1533 presenterte Johan Albrecht Widmanstetter Copernicus heliosentriske system i en forelesningsserie i Roma der blant annet pave Klemens 7. var en interessert tilhører.
Copernicus hadde med sitt verdensbilde gått bort fra Jorden som ubevegelig. Dermed la han grunnlaget for Kepler og andre som senere utviklet systemet videre. Han beholdt likevel den aristoteliske forestillingen om at planetene beveger seg om Solen i sirkulære baner med konstant fart, og det førte til at han ikke kunne beregne nøyaktige planetposisjoner uten og å innføre episykler.
Copernicus nølte med å publisere verdenssystemet sitt fordi han ville samle mest mulig observasjoner som kunne understøtte de radikale ideene det bygde på. I 1539 kom Georg Joachim Rheticus for å studere med ham, og Rheticus publiserte raskt en fremstilling av hovedlinjene i det heliosentriske system, «Narratio prima». Det var også Rheticus som overså trykkingen av Copernicus' hovedverk De Revolutionibus Orbium Coelestium i 1543. Det sies at Copernicus fikk se det første eksemplaret av boken på dødsleiet.
Boken innledes med et forord dedisert til pave Paul 3, hvor forfatteren forklarer og rettferdiggjør seg. Etter dette følger et avsnitt som neppe stemmer overens med Copernicus' eget syn, og som er lagt til uten at han visste om det. Det er sannsynligvis skrevet av den protestantiske teologen Osiander. Her er den nye hypotesen forklart som en matematisk formulering som er gunstig for astronomiens beregninger, men som ikke kan sies å representere tingenes sanne natur.
Det er en utbredt feiloppfatning at Copernicus ventet så lenge med på publisere det heliosentriske systemet av frykt for forfølgelse fra den katolske kirken. Dette var ikke tilfelle. Tankene hans var kjent gjennom «Commentariolus», og mottakelsen de fikk fra geistlig hold var positiv. Hans nøling med å publisere skyldtes frykt for kritikk og latterliggjøring dersom han ikke kunne gi overbevisende argumenter for sitt eget system og mot det ptolemeiske.
Copernicus fikk en bred humanistisk og naturvitenskapelig utdannelse. Han studerte klassiske fag og matematikk i Kraków i 1491–1495, og reiste deretter til Italia, hvor han studerte jus og astronomi i Bologna i 1495–1500.
I 1497 ble Copernicus utnevnt til kannik i Frauenburg (Frombork), men var fritatt for kirkelige plikter i mange år. Han foretok omfattende astronomiske observasjoner og studier. Han holdt astronomiske forelesninger i Roma i 1500 og studerte jus, medisin og gresk i Padova i 1500–1503.
Etter å ha tatt den juridiske doktorgraden i Ferrara i 1503, vendte han tilbake til sitt hjemland og forlot aldri Polen igjen. Han oppholdt seg i Heilsberg (Lidzbark Warmiński) i 1503–1512, og i Altenstein (Olsztyn) i 1517–1519 og 1520–1521, men levde for øvrig i Frombork, hvor han døde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.