Johan Anker

Kulturell dannelse og aktivt friluftsliv preget Ankers oppvekstmiljø i Fredrikshald (nå Halden). Han var en habil ski- og skøyteløper, men det var likevel seilsporten som ble hans sportslige lidenskap fra barnsben av, og som skulle gi ham internasjonalt ry som seiler og fremfor alt som båtkonstruktør. I så måte var han arvelig belastet: både faren og onkelen Nils Anker (1836–1893) var ivrige regattaseilere og deltok i stiftelsen av Kongelig Norsk Seilforening (1883).

Yrkeskarrieren begynte imidlertid som disponent for familiebedriften Ankers Træsliperi i Halden, etter skipsingeniøreksamen ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin. Han hevdet selv i senere år at dette var et misbruk av gode evner. Allerede som 17-åring bygde han sammen med noen tømmermenn på Hvaler sin første seilbåt, halvdekkeren Fri, som han også vant sine første kappseilaser med.

1890-årene var en viktig periode i norsk lystbåtkonstruksjon, og den unge Anker fikk anledning til å komme i kontakt med berømte konstruktører som Colin Archer og Gustav Adolf Sinding. Hans første egne konstruksjon, finnekjølbåten Brand, ble bygget i 1899 og dannet innledningen til hans ry som seiler og konstruktør. Året etter vant han kongepokalen med denne båten, og i 1906 vant han den prestisjetunge Kattegatpokalen med Brand 2, hvor han fikk vist sine evner til å utnytte konstruksjonsregler optimalt. Tross større skrog og mer seilføring målte Brand 2 mindre enn den svenske konkurrenten.

Anker hadde nå gjort sitt endelige yrkesvalg, fra tresliper til båtkonstruktør. I 1905 gikk han i kompaniskap med Christian Jensen i dennes velrenommerte båtbyggeri i Vollen i Asker, som nå fikk navnet Anker & Jensens båtbyggeri, med Anker som daglig leder. Hans internasjonale gjennombrudd kom under Kieler Woche i 1909, hvor han selv var kaptein på den nybygde 12-meteren Brand 4. I motsetning til de fleste andre, var Anker i toppklasse både som konstruktør og seiler.

Etter at flere av verftets båter vant gullmedaljer under OL i Stockholm i 1912, strømmet det inn bestillinger fra inn- og utland til båtbyggeriet i Vollen. Under første verdenskrig ble det bygd flere store seilbåter for norsk regning. Verftet bygde også polarskipet Maud til Roald Amundsen. Etter en forbigående nedgang i de trange årene like etter 1920, fikk virksomheten i Vollen ny vekst i siste halvdel av 1920-årene. Blant Ankers mest kjente båter fra denne tiden var Norna fra 1927 og Sira (1937), begge bygd for kronprins Olav. Anker bygde også båter for kongene av Danmark og Spania. Da Anker & Jensens båtbyggeri ble nedlagt i 1939, hadde verftet gitt byggenummer til over 400 farkoster.

Den konstruksjonen som Anker i ettertid særlig blir husket for, er imidlertid Draken. I 1924 utlyste Göteborgs Kungliga Segelsällskap en konkurranse om beste tegning til en entypebåt med totallengde på ni meter og et seilareal på rundt 20 kvadratmeter. Anker vant konkurransen med sitt utkast Draken, som i flere tiår var blant verdens mest utbredte regattabåter.

Som fremragende konstruktør og seiler ble Anker en sentral person innen norsk seilsport i de første tiår av 1900-tallet. Han vant en rekke internasjonale regattaer, blant annet gull i OL i 1912 (12-meter) og 1928 (6-meter), og var drivkraften bak den store Jubileumsregattaen ved Horten i 1914 (Europauken), et høydepunkt i norsk seilsports historie. Han var formann i KNS i periodene 1916–1919 og 1921–1925 og ble også første formann i Skandinavisk Seilforbund (stiftet i 1915).

Måleregler for lystfartøyer skulle bli en av Johan Ankers store livsoppgaver. Han hadde sterk innflytelse i arbeidet med den første internasjonale måleregel, som ble vedtatt i London i 1906, og regnes som skaper av den skandinaviske S-regel fra 1917, som i sin tur dannet grunnlaget for den nye, internasjonale R-måleregel, vedtatt i 1919.

Johan Anker var en sentral skikkelse både i næringsliv og kulturliv. Han satt i en rekke bedriftsstyrer og deltok i stiftelsen av Store Norske Spitsbergen Kulkompani, hvor han ble styreformann i 1928. Han ledet også styret i Vinmonopolet fra 1930. Han hadde sterke kunstneriske interesser og gikk i bresjen for å få Gustav Vigelands fontene til Frognerparken og for Edvard Munchs omstridte Aula-malerier.

Både som seiler og som familievenn stod Anker den norske kongefamilien nær. Han kom til Tromsø i mai 1940 for å klargjøre styrets forhold til Store Norske Spitsbergen Kulkompani, som regjeringen Nygaardsvold hadde beslaglagt på statens vegne. Her prøvde han intenst, men forgjeves, å overtale kong Haakon og kronprins Olav til å bli i Norge i stedet for å bli med regjeringen til Storbritannia.

Arven etter Johan Anker lever videre. Etter 70 år er draken, hans mest berømte konstruksjon, fortsatt en populær regattabåt i mange land. På Norsk Maritimt Museum i Oslo oppbevares tegninger til rundt 120 båtkonstruksjoner som bærer hans signatur.

• seiling
• seilbåt

• Kolltveit, Bård: Norsk biografisk leksikon 2
• Vold, Elin Kragset & Engen, Ole (2003): Johan Anker: linjenes mester
• Hansen, Halfdan: «Johan Anker; hans liv som seiler», i Seilas nr. 9/1940
• Anker, Nini Roll: «Johan Anker 1871–1940», i Seilas nr. 2/1949
• Ulateig, Egil (1990): Den lange reisen hjem: Kongefamilien under andre verdenskrig