Potlatch, (amer.-eng. forvanskning av chinook patshatl, 'å gi næring' el. 'konsumere'), særegne institusjonaliserte former for gavebytte blant nordvestkystindianerne, av en type Marcel Mauss kalte prestation totale, 'totalytelse'. Generelt betegner potlatch den festen som blir holdt for å feire en sosial begivenhet, f.eks. ekteskap eller begravelse. Karakteristisk er en raushet, grensende til ødselhet, som innbringer giveren heder og berømmelse.

De forskjellige folkegruppene hadde hver sin variant av potlatch, som fikk sin mest ekstreme form hos kwakiutl. Her søkte høvdinger, med slekt og tilhengere, å overgå hverandre ved fester der store mengder gods ble gitt bort eller til og med ødelagt; for å forsvare sin ære måtte så gjestene senere gi en enda mer storslagen fest. På grunnlag av materialet fra kwakiutlstammen har man betraktet potlatch-institusjonen som en spesiell utvikling av gjeldsbegrepet i en ikke-monetær økonomi, der kapital gjennom potlatch blir omgjort til rentebærende utestående fordringer og sosial anseelse. Det må imidlertid tas i betraktning at kwakiutlbefolkningen var blitt kraftig redusert på grunn av sykdommer. De gjenværende levde i høy grad i en pengeøkonomi, og hadde et overskudd både av tradisjonelle verdigjenstander og europeisk gods som ikke fantes tidligere. Potlatch må sees som en del av et mer omfattende sosio-økonomisk system der institusjonen fremmer både produksjon og fordeling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.