Polarimetri, kjemisk analysemetode for å bestemme en forbindelses optiske aktivitet. Eksempler på optiske aktive stoffer er organiske forbindelser som inneholder et asymmetrisk karbonatom, dvs. et karbonatom som er bundet til fire forskjellige atomer eller atomgrupper, og som dermed har evnen til å dreie planet av planpolarisert lys. Vinkelen, α (planet dreies av en viss substans), måles i et polarimeter. Den spesifikke dreiningsevne er definert som [α]tD = α/l·c, hvor α er den observerte dreiningsvinkel i grader, l er lengden av lysveien i dm og c er konsentrasjonen av stoffet i g per ml. [α]tD er den spesifikke dreiningsevne ved bruk av natriumlys, D, og temperatur t, og er karakteristisk for stoffet.

Måling av spesifikk dreiningsevne benyttes til identifikasjon av sukkerarter, olje, alkaloider og visse legemidler. To optisk aktive isomere vil dreie planet henholdsvis til venstre og høyre og kalles venstre- og høyredreiende isomere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.