Ramanspektroskopi er en eksperimentell teknikk for å undersøke strukturen av materialer. Teknikken er basert på ramaneffekten og tar utgangspunkt i molekylsvingninger eller gittersvingninger som genereres når et stoff utsettes for elektromagnetisk stråling. Den gir informasjon om struktur og bindingsforhold.
Den første observasjonen av ramanspektre i gasser ble utført i 1929.
Fra 1930 av er ramaspektroskopi blitt utnyttet til å lage den første katalogen over molekylære vibrasjonsspektra.
Ramanspektroskopi brukes i kjemien til å identifisere molekyler og studere kjemiske bindinger.
I faststoff-fysikken brukes ramanspektroskopi til å karakterisere materialer og måle temperatur.
Innen nanoteknologi brukes ramanspektroskopi blant annet til å få en økt forståelse av egenskapene til nanofibre.
Ramanspektroskopi har også mange anvendelser i biofysikk og medisin, blant annet i undersøkelser av DNA-molekyler. Det arbeides også med metoder til å bruke ramanspektroskopi som en skånsom måte å diagnostisere kreft på.
Ramanspektroskopi har videre vært brukt til å studere gamle malerier, fordi denne typen undersøkelser ikke skader maleriet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.