ramanspektroskopi

Ramanspektroskopi er en eksperimentell teknikk for å undersøke strukturen av materialer. Teknikken er basert på ramaneffekten og tar utgangspunkt i molekylsvingninger eller gittersvingninger som genereres når et stoff utsettes for elektromagnetisk stråling. Den gir informasjon om struktur og bindingsforhold.

Faktaboks

uttale:
rˈamanspektroskopˈi

Den første observasjonen av ramanspektre i gasser ble utført i 1929.

Anvendelser

Fra 1930 av er ramaspektroskopi blitt utnyttet til å lage den første katalogen over molekylære vibrasjonsspektra.

Ramanspektroskopi brukes i kjemien til å identifisere molekyler og studere kjemiske bindinger.

I faststoff-fysikken brukes ramanspektroskopi til å karakterisere materialer og måle temperatur.

Innen nanoteknologi brukes ramanspektroskopi blant annet til å få en økt forståelse av egenskapene til nanofibre.

Ramanspektroskopi har også mange anvendelser i biofysikk og medisin, blant annet i undersøkelser av DNA-molekyler. Det arbeides også med metoder til å bruke ramanspektroskopi som en skånsom måte å diagnostisere kreft på.

Ramanspektroskopi har videre vært brukt til å studere gamle malerier, fordi denne typen undersøkelser ikke skader maleriet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg