Henry Wadsworth Longfellow
Henry Wadsworth Longfellow var en amerikansk lyriker.
I perioden 1829–1835 var han lærer i moderne språk og litteratur ved Bowdoin College, og i årene 1836–1854 professor ved Harvard University. I 1826 foretok han sin første reise til Europa, og ble påvirket av den tyske romantikken. Longfellow har gjennom en rekke oversettelser spilt en stor rolle som formidler. Spesielt må nevnes hans Dante-oversettelser og mindre ting som han samlet under tittelen Poets and Poetry of Europe.
Hans egne dikt var meget populære i USA og Europa: Voices of the Night (1839), Ballads and Poems (1841). Særlig kjent er fire større dikt: Evangeline (1847; norsk oversettelse i 1874), en amerikansk kjærlighetshistorie på heksameter, The Golden Legend (1851; norsk oversettelse), Hiawatha (1855; norsk oversettelse Songen om Hiawatha, 1973), et epos med stoff fra sagn fra amerikanske urfolk, mens formen er lånt fra det finske eposet Kalevala, og The Courtship of Miles Standish (1858), en fortelling fra nybyggertiden.
Han var sterkt interessert i Henrik Wergelands Skabelsen, Mennesket og Messias. Longfellow var aktiv i kampen mot slaveriet og skrev sine Poems on Slavery (1842) i sakens tjeneste. Tragiske hendelser i hans liv satte sterkt preg på stemningen i dikt som A Psalm of Life, A Hymn to Life (fra Voices of the Night) og Excelsior (fra Miscellaneous Poems).
Som verstekniker hører Longfellow til de fremste. I sin levetid var han en av verdens mest leste diktere, mens ettertiden har innsett hans begrensning, hans mangel på originalitet og hans sentimentalitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.