Henrik van Brederode

Henrik van Brederode var greve i de sørlige Nederlandene (dagens Belgia). I hans levetid var Nederlandene styrt av de dypt katolske habsburgerne, samtidig som reformasjonen spredte seg i landet. Margrete av Parma, som styrte Nederlandene på vegne av kong Filip 2 av Spania, forsøkte å stoppe dette ved å innføre den spanske inkvisisjonen i Nederlandene, noe som ble dårlig mottatt.

Brederode konverterte tidlig fra katolisismen til kalvinismen, og dette førte ham i opposisjon til habsburgerne. I april 1566 ble han en av lederne i et adelsforbund med over tre hundre medlemmer som appellerte til Margrete om å få stoppet innføringa av inkvisisjonen i Nederlandene. Vilhelm av Oranien var ikke formelt involvert i dette forbundet, men hadde stor sympati for det. Etter litt fram og tilbake ble appellen avslått, og Brederode ble dømt som opprører. Han døde i eksil i byen Recklinghausen i Tyskland, bare 36 år gammel. Episoden med adelsforbundet ble en sentral hendelse i opptakten til Åttiårskrigen, som brøt ut to år senere.

Etter lederrollen i adelsforbundet av 1566 fikk Brederode kallenavnet de grote geus, som betyr «den store geuseren». Den nederlandske forfatteren Johan Fabricius skrev romanen De grote geus om Brederode i 1949.