geuser

Navnet stammer fra en episode i Brussel den 5. april 1566, der Hendrik van Brederode ledet tre hundre adelsmenn i en protest mot kong Filip 2.s styre over Nederlandene. De trengte seg inn til guvernøren, Margrete av Parma, og presenterte et bønneskrift der de ba om at inkvisisjonen måtte opphøre, sammen med en dårlig skjult trussel om opprør dersom dette ikke hendte. I løpet av denne seansen skal en av Margretes rådgivere, grev Berlaymont, ha beroliget henne med setningen «n’ayez pas peur, Madame, ce ne sont que des gueux» («vær ikke redd, Frue, de er bare tiggere»).

Tre dager senere møttes adelsmennene til en bankett der de valgte å ta navnet gueux til seg som hedersnavn, og Brederode erklærte at de skulle bekjempe inkvisisjonen, men forbli tro mot kongen, om de så ble nødt til å bære tiggerposen. I løpet av 1560- og 1570-årene ble det slått medaljonger med ulike slagord, blant dem «heller tyrkisk enn papist» og «tro mot kongen like til tiggerposen».

Etter hvert bredte navnet om seg blant ulike grupper som stod i opposisjon til det spanske styret, deriblant skogsgeusene (bosgeuzen) og framfor alt vanngeusene (watergeuzen). Vanngeusene var ei gruppe kapere som i utgangspunktet hadde base i England, og som raidet spanske forsyninger på vegne av Vilhelm den tause. De fleste av dem var fra Holland og Friesland, men det var også noen adelige fra de sørlige Nederlandene blant dem.

Vanngeusene endte med å spille en avgjørende rolle i Åttiårskrigen. Den 1. april 1572 inntok nemlig ei gruppe på seks hundre vanngeuser byen Brielle i Holland, og fem dager senere erobret de Vlissingen i Zeeland. Denne invasjonen fra havet var avgjørende for at Holland og Zeeland gikk over til Vilhelm den tauses opprør, og senere kunne bli til kjernen av den nederlandske republikken.

På 1800-tallet fikk navnet geuser en renessanse i Belgia. Da landet ble uavhengig i 1830 brukte enkelte liberalere mottoet «tro inntil tiggerposen», og særlig i 1870-årene ble geuser et kallenavn på flamske liberalere: De markerte seg nemlig i opposisjon til de konservative katolikkene, og man trakk en parallell med de opprinnelige geusenes opprør på 1500-tallet. I samme hundreår ble geusene også representert i den belgiske litteraturen, i bøker som Het Wonderjaer (1837) av Hendrik Conscience og Thyl Ulenspiegel (1865) av Charles De Coster.

På nederlandsk har navnet gitt opphav til begrepet geuzennaam, som betyr et æresnavn man tar seg nettopp fordi motstanderen bruker det som skjellsord. Dessuten er ordet ett av flere mulige opphav til navnet på det belgiske ølet geuze, en type lambic: Ifølge den nederlandske dikteren og essayisten Anton van Duinkerken var dette den typen øl geusene drakk på 1500-tallet.

• Åttiårskrigen
• flamske bevegelse
• Spanias historie
• Belgias historie
• Nederlands historie