Hanne Lydia Opøien Figenschou

I 2007 ble Take it in hand and make something of it vist på Tegnerforbundet. Her viste hun en serie store nær fotorealistiske selvportretter utført med fargeblyant på sort papir. Det sorte papiret bidro til en følelse av stofflighet. Ansiktene var delvis tildekket av noe som i første øyekast minte om hijaber, men som viste seg å være undertøy og boksershorts for menn. En bok med tekster til og fotos av tegningene hørte også til utstillingen, som hadde referanser til kjønn, identitet, portrett-tradisjoner og ulike kulturers måte å dekke seg til og vise tilhørighet til på.

I 2011 holdt hun utstillingen BELONGING på Gråmølna, Trondheim kunstmuseum. Også her hadde hun tegnet store, maskerte selvportretter, men denne gang var ansiktene delvis dekket av skjerf, luer og jakker. Som tidligere satte hun fokus på hvordan identitet og tilhørighet kan uttrykkes via tildekking. Videoverkene Belonging (2011), The Storm (2011) og Pizza and Death (2011) var også en del av utstillingen.

Utstillingen SELFIES ved Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal, 2013 viste selvportretter, installasjon og videoverk. Boken Volatile documents/Labile dokumenter (2013) med 27 dikt ble delt ut gratis til publikum.

I 2015 hadde hun på nytt separatutstilling ved Tegnerforbundet, med My mother was a feminist. Tegningene på sort papir var i gråskala, med varme og kalde varianter av grått, og motivene var brukte klesplagg og objekter. Her var selve fraværet av personene som eide tingene mest fremtredende; fraværet fortalte historier om levd liv. Diktboken An Account of Predicted Estrangement/Beretningen om et varslet brudd (2015) ble delt ut.

I 2017 viste hun The Menopause Collection ved 69 Gallery, Oslo. Utstillingen handlet om kvinners overgangsalder, uttrykt gjennom tegninger av objekter og landskap i sort og grått. Fra 2019 har hun arbeidet med temaet «turisme», som i separatutstillingene TOURIST ved Galleri BOA i Oslo (2019), I travel ved Fredrikstad Kunstforening (2020) og Twisted Tourist (2021) Bodø Kunstforening. Diktboken Fire i én, en boksamling/Four in One, A Book Collection (2020) med dikt fra 2013-2019 ble utgitt i forbindelse med de to siste utstillingene.

Hennes seneste arbeider tar også opp temaer som feminisme og abort. Dette kommer blant annet til uttrykk i videoverket Om å vende tilbake/On Returning (2021), som først ble vist på gruppeutstillingen SNAP 2, ved Alta Kunstforening 2021. Verket er selvbiografisk og har også referanser til Annie Ernaux`romaner. Det handler om en kvinne som vender tilbake til det stedet hun tidligere i livet fikk utført abort. Verket setter samtidig søkelys på hvordan kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp stadig er truet.