Hijab, muslimsk hodeplagg. Det arabiske ordet hijab kommer av hajaba, 'å skjule, gjemme', og brukes om alle former for slør eller forheng som skjuler en person eller gjenstand. I Koranen viser hijab først og fremst til segregasjon, atskilthet, ikke til hodeplagg eller drakt.

Det er først i nyere tid (trolig tidlig 1970-tall) at hijab entydig brukes om hodeplagg eller om «den islamske drakten». I de få koranversene som behandler forholdet mellom sømmelighet og påkledning, brukes andre ord enn hijab. Korantekstene sier heller ikke uttrykkelig at nettopp hodeplagg er påbudt; de tradisjonelle (før-moderne) kommentarverkene tar imidlertid hodeplagget for gitt.

Muslimske kulturer viderefører en skikk med dype røtter i Midtøstens historie. I tidlig middelalder dekket både jødiske og kristne kvinner håret (noen gjør det fortsatt), og muslimske samfunn islamiserte denne skikken i løpet av 700-og 800-tallet. Slørbruk og kjønnssegregasjon er nært forbundet. Koranen oppfordrer både menn og kvinner til bluferdighet og ærbarhet (sure 24, 31 – 32), og sløret ble ett av flere uttrykk for ønsket om å begrense sosial kontakt mellom kjønnene.

Lenge før islam var skikken knyttet til renhetsforestillinger. Kvinner forvalter slektens reproduksjon, og kvinners livsførsel symboliserer gruppesamhold, orden og moral. Slør og kjønnssegregasjon ble i tillegg statussymboler som synliggjorde familiens rikdom og menns forsørgerevne. Slik var sløret et ytterst mangetydig og derved nyttig symbol, en arv fra den gamle, førislamske verden som kunne – og fortsatt kan – tilpasses og tolkes i stadig nye retninger.

Det som imidlertid er klart i koranteksten er at alle «troende kvinner» blir bedt om å «trekke sløret (khimar) over sine bryst» (sure 24, 31); profetens hustruer pålegges å samtale med menn fra bak et forheng (hijab), og hustruene, profetens døtre og de troende kvinner oppfordres til å «trekke kledningen (jilbab) om seg» (sure 33,59).

Med islams utbredelse spredde skikken med slørbruk og kjønnssegregasjon seg raskt fra Medina til resten av Den arabiske halvøy, og juristene utarbeidet detaljerte regler. Selv om detaljer i tolkningene kunne variere etter tid, sted og lovskole, var det likevel enighet om at slørbruk og segregasjon mellom kjønnene var et religiøst anliggende, forankret i Koranen og profetens praksis.

«Den islamske drakten» ble skapt og definert i 1970-årene. Den består av en lang kåpe og et hodetørkle som dekker håret, men lar ansiktsovalen fri. En strengere variant krever også ansiktsslør (niqab), hansker og mørke strømper. Denne drakten skiller seg fra de tradisjonelle kvinneplaggene, som den iranske chadoren, som består av ett stort halvmåneformet tøystykke som svøpes om kroppen og dekker håret, men lar ansiktsovalen fri. Dette til forskjell fra den afghanske burkaen, som dekker hele kroppen, og hvor bare et lite heklet stykke foran øynene gjør det mulig å se ut.

Da hijab kom i alminnelig bruk, hadde dette sammenheng med en islamsk vekkelse i Midtøsten på 1970-tallet. Her var den nye islamske drakten også et politisk signal, og hijab ble raskt et tema i offentlig debatt over store deler av den muslimske verden. I Iran og Saudi-Arabia er den islamske drakten påbudt ved lov, også for ikke-muslimer.

Hijab, i form av hodeplagg eller full tildekking, er ellers ikke allment praktisert. Ikke alle muslimske kulturer har lagt vekt på islamsk hodeplagg (blant annet i Afrika og Øst-Asia), og heller ikke alle muslimske kvinner ønsker å bruke hijab. I dag er det også muslimske lærde som støtter kvinners valgfrihet. Det er også en pågående debatt i den muslimske verden om bruk av hijab og niqab. I Tyrkia var det for eksempel lenge forbudt for lærere og elever å bruke hijab, i Egypt er spørsmålet om retten til å bruke niqab på skoler og universitet ikke fullt avklart.

I 2004 ble det vedtatt en lov i Frankrike som forbyr bruk av iøynefallende religiøse symboler i offentlige skoler. Loven fikk særlig konsekvenser for muslimske jenters bruk av hijab, og utløste en omfattende debatt om retten til bruk av hijab i skolen, også i andre vest-europeiske land, blant annet i Norge. Debatten blusset opp igjen i Norge i 2009, da det kom forslag fra Politidirektoratet om å tillate hijab som en del av politiuniformen. Etter flere reaksjoner ble forslaget trukket tilbake av justisminister Knut Storberget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. desember 2015 skrev Stian Jørgensrud

Uttales hijab "d3" mener dere? Eller er dette en eller annen klassifikasjon eller gruppe?

7. desember 2015 svarte Erik Bolstad

Hei, og takk for tilbakemeldingen.

Uttalen var skrevet med det internasjonale fonetiske alfabetet, der dsj-lyden blir skrevet som et slags tretall (ʒ). Vi har lagt til uttale med vanlige norske bokstaver nå i tillegg slik at det skal bli enklere å forstå.

Takk for hjelpen!
Erik i redaksjonen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.