Gustavo Adolfo Bécquer var en spansk dikter. I en tid da realismen hadde begynt å gjøre seg gjeldende i Spania, kan Bécquer best karakteriseres som senromantiker. Selv om hans skjønnlitterære produksjon begrenser seg til 25 fortellinger og 96 korte dikt, har han en sentral plass i spansk litteratur. De fleste av verkene utkom først etter at han døde.

Bécquers fortellinger maner frem svunne tider. Emnene er ofte hentet fra det overnaturlige og fantastiske og kan her minne om E. T. A. Hoffmann. I disse Leyendas viser han seg som en av Spanias store prosadiktere. Men størst betydning har hans musikalske dikt, Rimas, intime betroelser, fulle av melankoli.

Bécquers diktning har flere likhetspunkter med diktningen til Heinrich Heine, George Gordon Byron og Alfred de Musset, og den har hatt stor betydning for senere spanskspråklige diktere, blant annet for Rubén Darío, Juan Ramón Jiménez, Rafael Alberti og Gerardo Diego. Verkene hans er oversatt til flere språk, blant annet dansk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.